##### 👈 [[12007-12-09]] | đŸ•°ïž 12007-06-28 đŸ•°ïž | [[12008-07-01]] 👉 ### [[Journal]], 12 008, uke 26, lĂžrdag Tokt med Statsraad Lehmkuhl til Rouen i anledning Tall Ship Races startet. #### Skipslogg, Statsraad Lehmkuhl, dag 1-3 ##### 31/6-08 (sic), 13:15 I utgangspunktet var planen Ă„ skrive skipslogg, altsĂ„ Ă„ skrive litt hver dag. Beklageligvis gikk ikke planen som planlagt. Det er nĂ„ tre dager siden vi "seilte" ut fra Bergen, og fĂžrst nĂ„ setter jeg meg ned for Ă„ skrive. Jeg har alltid tenkt pĂ„ dagbokfĂžring som en svĂŠrt feminin handling, sĂ„ la oss kalle dette frittflytende loggfĂžring og la det gĂ„. La meg nĂ„ prĂžve Ă„ ignorere de dansk-engelske kommandoene som pĂ„gĂ„r rett forut, og heller erindre de tre foregĂ„ende dagenes viktigste hendelser: Det er et kjent faktum at et skip ikke kan seile uten vind. Det er et ikke fullt sĂ„ kjent faktum, men likevel noksĂ„ allmenn viten, at et skip ikke kan seile om vinden kommer rett forfra. Det var sistnevnte hendelse som inntraff stĂžrstedelen av det fĂžrste dĂžgnet av tokten, og vi mĂ„tte dermed gĂ„ stort sett for motor. En smule stemningsdempende, dog nĂždvendig. I tjueto-tiden kom vi endelig utaskjĂŠrs, og ivrige turister fikk kanskje for fĂžrste gang, kanskje for hundrede, se det Ă„pne havet og den medfĂžlgende horisonten i det fjerne. (Vi har hatt en lengre diskusjon pĂ„gĂ„ende angĂ„ende definisjonen pĂ„ uttrykket "horisont", men jeg lar den ligge utenfor denne skipsloggen. Her er horisont definert som punktet hvor himmel mĂžter hav.) Men fĂžrst, la oss spole tiden enda litt tilbake. Det var etter en behagelig natt hos familien Juvsett vi ankom bryggen i Bergen i god tid fĂžr avreise. Etter Ă„ ha tatt noen fĂ„ bilder ved skipet og konversert halvinteressert omkring, at det pĂ„ et tidspunkt gikk opp for meg at jeg ikke hadde solbriller med.jeg tok en kjapp telefon til mitt kvinnelige opphav, gav den nylig ankomne Even en kjapp klapp pĂ„ skulderen, og smĂ„jogget over veien og inn i en passe utenlandsk souvenirsjappe. Etter Ă„ ha vandret litt om den overraskende store butikken fant jeg det jeg lette etter: Et halvt bortgjemt, halvt nedstĂžvet og en tredel nedrustet brillestativ. Ett brillepar fanget Ăžyeblikkelig min interesse: Perfekt runde, mĂžrke, litt store, men beklageligvis ogsĂ„ fryktelig bĂžyde. De minnet meg vagt om slike briller Indiana Jones-nazister kunne funnet pĂ„ Ă„ gĂ„ med, og bestemte meg for at om jeg fant et par som ikke var verken bĂžyde eller for smĂ„ skule jeg kjĂžpe de. Akkurat passe eksentrisk. Egnet for filminnspilling. Etter Ă„ ha funnet et nettopp slikt par – bare med reflekterende brilleglass heller enn mĂžrke – ha betalt de femti kronene som krevdes, mĂžtt Lyngstads bil rett utenfor utgangsdĂžren og igjen krysset veien, ble jeg godt tatt imot blant venner og kjente med latter og rare blikk. Akkurat den mottagelsen jeg hadde forventet og forhĂ„pet, med andre ord. (Latter, rare blikk og kommentarer av de fleste farger og former har dog forfulgt meg siden. Som forventet og forhĂ„pet, med andre ord.) Det bĂžr nevnes at brillene forĂžvrig er de mest behagelige jeg har kjĂžpt pĂ„ mange Ă„r, og at det dermed var det beste kjĂžpet siden kjĂžpet av et visst spill to dager tidligere. Etter alfabetisk navneopplesning og ombordstigning deretter, ble det kjapp informasjon, tett forfulgt av en vaktoppdeling. Erlend brukte ettordssetninger og blikkommunikasjon til Ă„ fĂ„ alle fem av "oss"[^1] over pĂ„ hvitt vaktlag: Klokken 4-8, to ganger i dĂžgnet. Vi valgte soveplasser, fant hengekĂžyer, fant oss til rette og ellers bare vandret rundt pĂ„ skipet og tok til oss det som skulle bli vĂ„re permanente omgivelser i den kommende uken. Selve avreisen ble forsinket ca. en halv time av tre tyskere som aldri dukket opp. Mannskapet skal ha prĂžvd Ă„ kontakte de gjennom diverse oppgitte telefonnumre, men ingen respons. Som kapteinen sa: "It's their loss." Avreisen gjennomfĂžrt. Et farvelbilde ble tatt med bryggen som motiv. La oss nĂ„ hoppe frem noen timer. PĂ„ et uvisst tidspunkt pĂ„ ettermiddagen ble det arrangert en rundtur gjennom skipets brannvernssystemer. Det var her at det pĂ„ en eller annen merkelig mĂ„te oppsto vennlig kontakt mellom meg og en sĂžt kvinnelig sĂžrlending. (FĂžr leseren begynner Ă„ fĂ„ innbilninger: Hun er to Ă„r eldre enn meg, har en kjĂžreste ved navn "JĂ„Ăžrn", og begge ble nĂŠre skipscamrades til oss pĂ„ den videre reisen.) Denne tidlige vennskapsstiftelsen ble den fĂžrste av flere. Vi kommer tilbake til dem senere. Tidligere/senere samme ettermiddag fikk vi vĂ„rt fĂžrste mĂžte med riggen. Det ble arrangert sĂ„ alle som ville fikk klatre opp pĂ„ fĂžrste platĂ„ og ned pĂ„ motsatt side. De fleste gjorde et forsĂžk, men aller fĂžrst var mister Rune Lyngstad. Han var godt pĂ„ vei ned pĂ„ motsatt side fĂžr undertegnede var kommet halvveis opp. Hva middag angĂ„r besto den av "kylling og ris med ein rare[^2] saos." (– Ina) Den neste morgenen ble vi som forventet vekket klokken fire av en danske som slo pĂ„ alle lys og ropte "hvit vakt!" Å vĂ„kne var overraskende lett, og jeg verken prĂžvde Ă„ sove videre eller klaget. PĂ„ dekk ble det mĂžnstring og opptelling og alt det der, og etter en god del minutter (mellom 30 og 60) var det klart for Ă„ skure dĂžrken. To personer trengtes til Ă„ styre vannslangen, og Oddrun, (jeg vet ikke helt hvordan det staves), valgte meg og mys[^3] til frivillige. Det var ikke et veldig tungt arbeid, men det tok tid, og vi holdt pĂ„ selv etter at de andre var ferdig, for da mĂ„tte dekket skylles om igjen, (vi har aldri valgt jobben igjen etter det). Det var da vi nettopp hadde begynt Ă„ skylle forfra at vi fikk vĂ„r fĂžrste helt spesielle opplevelse: Delfiner. Noen pĂ„sto de var niser, men jeg tviler. For meg sĂ„ de ut som nordsjĂž-delfiner, hvis det er en rase. Dessuten er niser sky. SĂ„ *det* sĂ„. Delfinene lekte seg rundt bauen pĂ„ skipet, svĂžmte frem og tilbake, opp og ned, rullet rundt pĂ„ ryggen, og sĂ„ ut til Ă„ ha det kjempekjekt. Etter mellom fem og ti minutter forlot de bauen for Ă„ seile sin egen sjĂž. Ingen bilder ble tatt. Min fĂžrste fysiske vakt sto for tur, og denne gangen var det rorvakt. Med en kurs pĂ„ 180° tok jeg fatt pĂ„ skipets verste pirkearbeid, og etter en noe unĂžyaktig Ă„pning og noen leksjoner i riktig retning av styrmannen selv klarte jeg Ă„ holde kursen noksĂ„ nĂžyaktig. Etter en utmerket frokost gikk vi og la oss, og meg og Rune vĂ„knet mange timer senere. *For* mange timer sener. Klokken var halv to. En hĂ„plĂžs fĂžlelse av Ă„ ha gĂ„tt glipp av noe veltet over oss begge. Vi gikk f.eks. glipp av lunsjen. Jeg er litt usikker pĂ„ tidspunktet, men mellom to og fire en gang (mĂ„ det ha vĂŠrt) ble det arrangert guidet tur opp i riggen, med god hjelp fra mannskap. Jeg var veldig redd, men visste hvordan Ă„ takle frykten. De sa det var en tilvendingssak, og det skulle enda gĂ„ noen dager fĂžr det gikk opp for meg hvor rett de hadde. Spesielt nervĂžs var jeg der man klatrer utover for Ă„ nĂ„ opp til fĂžrste platĂ„. Ny vakt. NĂ„ var det taudragning som sto for tur. Seilene skulle endelig heises, og det var ikke gjort i en hĂ„ndvending. Noen mĂ„tte bli med til toppen av den midtre masten for Ă„ lĂžsne det Ăžverste seilet. Vi sto igjen som lamslĂ„tt da Rune uten videre meldte seg, hentet sikkerhetsutstyret og for andre gang i sitt liv entret riggen. Sammen med ham var Magnus[^4], stordabuing og Cherry-nabo, eks-bĂžlle som har kommet til Statsraaden for Ă„ bli snill (2-Ă„rig yrkesfaglig utplassering, egentlig). Senere samtaler har hatt det til at det ogsĂ„ var Magnus' fĂžrste gang i riggen, og i fĂžlge Rune hadde han et stort mot. Magnus sa mye det samme om Rune. Imponerende. PĂ„ kvelden etter middag (fisk, tror jeg) ble det kortspilling. Jeg tok meg omsider bryet Ă„ lĂŠre meg "presidenten", og dermed var det det vi spilte. Magnus var ogsĂ„ med, og kom med mange kommentarer med latter som fĂžlge i lĂžpet av kvelden, som for eksempel "autoboms", "ultra-super-mega-jĂŠvliboms", "professor i dĂ„rlig humor" og "dust". Mandag morgen. Klokken fem om natten vandret vi sjelelĂžst omkring med kost i hendene og skrubbet. Etter vakt sov vi, og etter sĂžvn spiste vi. Dagen gikk stort sett med i klatring, og jeg ble for fĂžrste gang med Rune opp pĂ„ andre platĂ„. Den andre fysiske vakten sto snart for tur: Brannvakt, en vakt som stort sett handler om Ă„ sjekke mĂ„lere og sĂžrge for at de andre vaktene har det bra. Den kjappeste timen sĂ„ langt gikk unna i en fei. Om kvelden utspilte en fantastisk vakker solnedgang seg over himmelen. Jeg og Rune bestemte oss for Ă„ betrakte synet fra noen og tredve meter over havet (andre platĂ„) og fikk den vakreste opplevelsen i manns minne. De to siste bildene pĂ„ turen ble tatt, for morgenen etter var kameraet tomt for strĂžm. Og her mĂžtte den retrospektive fortellingen den med den daglige lenger bak i boken. [[12008-07-01|Bla om]], men pass for DVEGEM[^5]-spoilere![^6] [^1]: Hans, Rune, Erlend, Even og Cherry (Christine Siglen. Red.anm.) [^2]: Korrigert i Inas hĂ„ndskrift: "lĂžyen" (red.anm.) [^3]: Kort for Mysgrabben, Erlends kallenavn innad i gjengen (red.anm.). [^4]: Magnus omkom dessverre i en bilulykke fĂ„ Ă„r etter toktet (red.amn.). [^5]: "Det var en gang et mord", en historie jeg jobbet med pĂ„ denne tiden (red.anm.). [^6]: Signert (9/7-08), dato for nĂ„r denne retrosektiven ble fullfĂžrt (red.anm.).