##### 👈 [[12008-07-01]] | đŸ•°ïž 12007-07-02 đŸ•°ïž | [[12008-07-03]] 👉 ### [[Journal]], 12 008, uke 27, onsdag #### Skipslogg, Statsraad Lehmkuhl, dag 5 ##### 09:00 Nok en gang ble det en tung morgen, den tyngste hittil. Jeg hadde problemer med Ă„ tenke klart da jeg sto opp, og jeg benyttet hver sjangse jeg hadde til Ă„ sove pĂ„ Cherry. I dag gikk arbeidet i Ă„ fĂ„ ned seilene, sĂ„ vi slapp Ă„ skure dĂžrken grunnet mangel pĂ„ tid. Men fĂžrst: Toalettvask. VĂ„r[^1] tur var kommet. Rune hadde allerede vasket toalett i gĂ„r, sĂ„ han slapp. Jeg fikk jobben Ă„ gĂ„ over alle klosettene med en slags spray-sĂ„pe og papir, og fant jobben, til tross for enkelte "urenheter", overraskende behagelig. Etter det ble det en del taudragning, for vi skulle opp i riggen for Ă„ feste seilene. Jeg meldte meg selvsagt, og seilet i fokus var det nest Ăžverste pĂ„ stormasten. Da jeg hadde kommet opp og funnet meg til rette begynte pakkingen, som fort viste seg Ă„ vĂŠre en smule problematisk i vĂ„r ende av masten. Meg selv og Magnus brukte mye krefter pĂ„ Ă„ pakke seilet, og endte opp med tomt pĂžlseskinn ytterst og en svĂŠr klump ved meg. Noe stemte ikke. Taufestingen gikk heller ikke som planlagt, da tau og trekanter var feil festet og malplasserte. Til slutt kom Jesper[^2] ut for Ă„ hjelpe, og jeg kunne klatre ned. Frokost. Mat. Egg & bacon. Jeg smĂ„jogget ned trappene, forbannet kĂžen, tok meg et fat og ventet. Da jeg omsider satt med tre skvier, tre egg og tre store biter bacon var jeg fornĂžyd. SvĂŠrt fornĂžyd. Jeg vil kalle det det nest beste mĂ„ltidet hittil. Det ble to porsjoner. NĂ„ sitter jeg pĂ„ en benk pĂ„ dekk, vendt babord med solen over meg og denne boken i fanget. Fleecejakken ligger men min side, sammen med "Arn 4" og en ukjent jakke. Under meg hĂžres den evige motordure, og over meg rager de tomme mastene. BlĂ„ vakt er nĂ„ godt i gang med Ă„ pakke de siste seilene. Under dekk sover resten av hvit vakt og sannsynligvis ogsĂ„ noen rĂžd. En vakker dag Ă„ ha bursdag pĂ„, med andre ord, og det er nettopp det vĂ„r kvinnelige vaktleder har. Jeg har ennĂ„ til gode Ă„ finne ut hvor gammel/ung hun blir. (09:24) ##### 21:10 Tilbake til skrivingen: Etter Ă„ ha skrevet de foregĂ„ende avsnittene gikk jeg ned og laget det jeg anser som et mesterverk an en hengelĂžkke. Brukte over 30 minutter (kanskje). Og fĂžr dere begynner Ă„ lure: den skal brukes i sketsjen. SĂ„ gikk jeg og la meg og hĂžrte pĂ„ sjanti (liv her JĂ„nny, liiiv her). SĂ„ sov jeg. SĂ„ vĂ„knet jeg og vekket resten og spiste en hotdog til lĂžnsj. SĂ„ gikk vi opp og hĂžrte pĂ„ sjanti og leste. Lesingen min ble fort avbrutt av en noen-og-fĂžrti-Ă„rig bergenser, og samtalen som fulgte. Det var han som hadde med gitaren, og derfor var den et naturlig utgangspunkt. Han begynte sĂ„ Ă„ fortelle om et tomanns"band" han hadde med en kompis, en gang de hadde vĂŠrt i Australia, fĂ„tt seg jobb pĂ„ et seilskip og seilt rundt i Stillehavet i et helt Ă„r. Fantastisk. SĂ„ gikk temaet tilbake til musikk –> studio i forhold til live –> studioinnspillinger –> nytt album i tjueĂ„rsjubileumssammenheng –> en sang han hĂ„pet ville nĂ„ radioen og bli en hit og fĂžr vi visste ordet av det satt han og sang. Sangen het "en dau and i lille LongĂ„rsvann"[^3] (sic), og var en ekstremt velskrevet erkebergensk vise. Hit-potensiale i lange baner. Refrenget sitter pĂ„ hjernen enda. SĂ„ spilte vi kort og spiste sjokoladekake sĂ„ var det vakt. PĂ„ vakten skurte vi det vi ikke fikk tid til Ă„ skure pĂ„ morgenen, ogsĂ„ var jeg brannvakt. Omtrent nĂ„ entret vi den engelske kanalen, med the Cliffs of Dover til styrbord og Frankrike pĂ„ motsatt side. Mesteparten av brannvakten ble tilbragt pĂ„ dekk. Cherry var brannvakt. SĂ„ spiste vi middag og gikk opp igjen pĂ„ vakt. Et polsk seilskip kjĂžrte foran oss, og vi tutet og de tutet tilbake. Tiden gikk fryktelig treigt, sĂ„ vi valgte Ă„ stille oss ved vĂ„r egen kanader for Ă„ hĂžre historier. Han ble selvsagt litt skremt, men vi fikk os etter hvert noen gode latre. Jeg husker spesielt dialogen: Meg: "Is it true that Americans really are that fa—" Han: "—Yes!" —fĂžr jeg hadde fĂ„t tid til Ă„ fullfĂžre setningen. Skremmende. PĂ„ et visst tidspunkt ble det stille. Plutselig falt Rune og Erlend om i lengre, kontinuerlig latterkrampe. FĂ„ skjĂžnte hva som skjedde, noe jeg fortalte kanaderen. Etter fullfĂžrt setning sĂ„ jeg Rune se i en retning med et "litt" lattermildt blikk. Jeg fulgte blikket og lo til jeg gren. Hva vi lo av lar jeg forbli muntlig. NĂ„ har vi satt og spilt kort en stund. Resten av folkene er for Ăžyeblikket pĂ„ dekk, mens jeg sitter nede og skribler disse ord. Skal opp etterpĂ„. En bokglad jente valgte Ă„ kalle The Dark Tower og alt av Stephen King forĂžvrig for billig og elendig kiosklitteratur. Jeg bare tenker tilbake pĂ„ Stevies egne ord om slike og smiler. (10:15) [^1]: Meg selv, Cherry, Erlend, en person jeg kjenner best som mr. Macho og den danske vaktlederen. [^2]: Den danske vaktlederen. [^3]: LĂ„ten ble utgitt senere samme Ă„ret, og kan hĂžres pĂ„ f.eks. [Spotify](https://open.spotify.com/track/17CEbgYu4Qrv2GNOezsDSr?si=93bbb2f22ded4420). (Red.anm.)