##### 👈 [[12008-07-02]] | 🕰️ 12007-07-03 🕰️ | [[12008-07-04]] 👉 ### [[Journal]], 12 008, uke 27, torsdag #### Skipslogg, Statsraad Lehmkuhl, dag 6 ##### 20:25 Som forventet slo jeg trøtthetsrekord i dag morges. Det var fryktelig, og jeg holdt på å forsove meg. En times tid senere var det bedre. Meg, Rune og Erlend skurte dekket i takt og på rekke, og tok alene over halve dekket. Brannvakten gikk greit, resten gikk treigt. Da vi omsider var ferdig var planen originalt å filme ferdig sketsjen, men ingen var villige til å skippe formiddagsluren for en halvtimes filming. Dermed ble det til at vi[^1] også la oss, og mange timer senere våknet jeg av RedBull som påsto at klokken var fire. Det var den ikke, (ikke at jeg noen gang trodde ham,) men den var likevel for seint. Jeg hadde gått glipp av lunsj. Etter å ha våknet litt gikk meg og Erlend ut i bauspydet for å filme, og jeg tedde meg ganske våkalt. Etter toppseilene er liksom ikke bauspydet så skummelt lenger. Da klokken alt for tidlig ble fire ble det taudragning og bronsepussing. Etter en middag bestående av en nydelig laksefilét og is skulle vi opp i riggen for å pakke seil. Jeg tok kun det nest øverste på forre mast før jeg klatret ned, og slappet heller av resten av vakten. Av andre spesielle hendelser er det verdt å nevne at seilskipet Christian Radich kjørte opp på siden av oss. Plutselig runget "morgenstemning" over Statsraadens høyttalere, og det ble møtt av jubel blant Radichs passasjerer. Et magisk øyeblikk. Sørlandet seilte opp litt senere, men ikke like nært. Vi har nå stoppet langs en kyst jeg kan bare gjette er Normandie, og ligger stille i vannet kanskje en ~~kilometer~~ nautisk mil utenfor kysten. Jeg ligger på dekk og skriver disse ord, og foran meg sitter JD[^2] og konverserer med Jens[^3], og på motsatt side sitter Ina og konverserer med stordabuingen i mannskapet (ikke Magnus[^4]). Ha en videre fin dag. (20:45) [^1]: meg og Erlend [^2]: Kanaderen [^3]: Tyskeren (Joe Satriani) [^4]: Andreas