##### 👈 [[12024-01-26]] | đŸ•°ïž 12023-01-27 đŸ•°ïž | [[12024-01-28]] 👉 ### [[Journal]], 12 024, Uke 4, lĂžrdag #### [[John Olav - Verftet - 12024-01-27]] - Oppvarming med Jonas SĂŠrsten og gjengen - og Marinius pĂ„ trommer! - supergruppe jo (vokalisten ser kjent ut og) - The Real Jobs - faen fett ass - low key digger det - doomete dronete proggete gaulete, men uten Ă„ vĂŠre kjedelig - spennende harmonisk - karismatisk ("captivating"?) frontfigur - kommer langt med det! - gir litt sĂ„nn sĂžrstat gothic vibe. Hadde ikke passet dĂ„rlig inn feil i True Blood liksom - fikk bare med meg to lĂ„ter, skulle Ăžnske jeg sĂ„ mer (visste ikke det skulle vĂŠre oppvarmingsband engang) - helvete lang kĂž foran baren. bare Ă„ gi opp - han er nĂ„ populĂŠr blandt folket enda i hvert fall da, det skal han ha, er stappet her - laaang plink plonk intro over et blĂ„tt projisert bakgrunnsbilde ... av John Olav? en eller annen bokser midt i et knockout punch? for mĂžrkt til Ă„ skjelne. men fin intro da - publikum chanter spontant ... "GeierĂ„se"? Call/response mellom venstre og hĂžyre sal. Med vilje eller ikke? - bandet kommer pĂ„ (Marinius pĂ„ git denne gangen; Pablo pĂ„ bass), begynner Ă„ spille, John Olav kommer lĂžpende inn, jubel - stemningen er der med en gang fĂžrste linjen begynner: det er surt og skakket, rĂ„tt pg upolert—med andre ord akkurat sĂ„nn det skal vĂŠre. (Jeg snakker om sangeren her—bandet er sĂ„ klart steintight.) - er stemmen mikset ekstra tĂžrt med vilje, som for Ă„ fĂ„ vektlegge disse kvalitetene i stemmen hans? - flashback til UKM ... men pĂ„ en eller annen *god* mĂ„te - hadde liksom ikke vĂŠrt det samme om det var "VIL DU VIRKELIG VITE OM D VÅTÆ" i perfect pitch og lavt strupehode - publikum synger med, akkurat like surt som vokalisten selv. sound. stemning. - joggebukse og collegegenser og et bredt glis om munnen. John Olav er i form. - elsker ikke den der bergen indie-sounden, fĂžrst og fremst definert av rund-men-spinkel single coil repetetive gitarfraser i dur ... men det er jo bare smak I guess - "Hvordan spille fire akkorder og fĂ„ ek haug med Bergensere til Ă„ so JA!" - Martin - faktisk godt gjort - ("fĂždt pĂ„ ny"?) - dĂžnn allsang - Bergen vandrer hes hjem i kveld - litt tekniske problemer lĂžses med "heldigvis kan eg spille sangen" og gitaren begynner Ă„ strumme og fĂžrste linjen i diamanter og kirsebĂŠr kommer og Verftet Klikker - han har publikum i sin hule hĂ„nd, mens bandet finner ut av det tekniske i bakgrunnen - tilsynaltende fikset: bandet kommer inn, og lĂ„ten begynner pĂ„ nytt - publikum kan sĂ„ klart hele teksten, og er hypp pĂ„ Ă„ bevise det - "d gĂ„r jo ikkje an Ă„ hĂžre vokalen engang" hĂžrer jeg typen bak meg si - "RING MEG NÅR HUSET BRENNAR" - omringet av stemmer sprekker pĂ„ toppen av halsen - unektelig stemning - tekniske problemer igjen - "takk for tĂ„lmodigheten dĂ„. den store belĂžnningen e, vi spiller en sang dĂ„kkar sikkert ikkje har hĂžrt. men beklager sĂ„ mye assĂ„." - idk trenger ikke unnskylde. Ta publikum *med* pĂ„ reisen dude, da kommer showet bare sterkere ut av det. Minneverdig! Unikt! Tjommiskap! - "Beste inkarnasjonen av NordsjĂžen. PĂžnkete! Ekte, liksom! Og de har aldri lĂ„tt bedre." - Jonas SĂŠrsten - og det er faktisk deilig, for en gangs jĂŠvla skyld, Ă„ vĂŠre med et norsk publikum som er MED, pĂ„ hver lĂ„t, hvert refreng, hver frase, istedetfor den der ukulturen av armer-i-kors og analasyrende/anerkjennende-nikkende musikkjennere som jeg selv er sĂ„ skyldig i Ă„ vĂŠre en del av. Jeg kan si av erfaring at det er ikke fett Ă„ stĂ„ pĂ„ scenen og spille for sĂ„nne folk (oss) (enn sĂ„ mye de/vi skryter i etterkant). - og selvfĂžlgelig prater de, maser de, roper i Ăžrene pĂ„ hverandre—og hvorfor ikke? vi er jo pĂ„ *fest*! tar denne stemningen over knusk stillhet og analyserende fokus any day - og kjernen foran scenen hopper pĂ„ hvert ref, kaster nevene i takt - Hvordan klarer Eirik Marinius Ă„ hĂžres helt lik ut som John Olav? - Det hĂžrer med til historien (men kanskjenikke online) at det falt om en fyr rett til venstre for meg. Tjommi gikk i bakken, landet med hodet pĂ„ foten min (mykere den enn betonggulvet heldigvis). Fylla, eller noe mer seriĂžst? Juryen er ute, men blir nok en tur i Haukelandtaxien. - Kanskje det er den analyserende, armer-i-kryss musikkhipsteren i meg, men nĂ„r vi bikker seksti minutter kjenner jeg jeg begynner Ă„ kjede meg. Samme lĂ„tene, gang pĂ„ gang, ingen variasjon. Publikum er uenig. Hender over hodet, klapp i takt, jubel. Kanskje jeg bare trenger en Ăžl. - Som om jeg ble hĂžrt: "Har du noen gang sett en nordmann/ung mann skutt til himmels" gauler salen, treigt og svĂŠrt, stĂždig dirigert av John Olav. Akkurat den type unike Ăžyeblikk jeg trenger for Ă„ fatte interessen igjen. Mer av dette takk! - "KAN DU KOMME NED OG ÆLSKE MEG" (?) Publikum roper. Volumet er faktisk imponerende: Selv trommene nĂ„r ikke gjennom. - "eg lover dokkar, dette e siste gang vi skal plage dokkar med ... en ny sang" UGH slutt med unnskyldingene! skjĂžnner det er ironisk/humble, men man klarer liksom ikke Ă„ la *vĂŠre* Ă„ tro pĂ„ at ja, da mĂ„ den vĂŠre kjedelig da. Vis oss at du er stolt over den. Vis oss at du syns faktisk det er det beste arbeidet ditt sĂ„ langt. Akkurat som alle de andre. - den er jo ikke *ny*-ny engang: den er fra albumet - dessuten har han rett: det *er* alltid skyer over AskĂžy - "Okei. Kom igjen no." Én akkord og publikum er umiddelbart med igjen. Ja, de sovnet kanskje litt under forrige, men nĂ„ er de vĂ„ken som aldri fĂžr. - "EN TO TRE FIR VET AT DU GJØR" - "TUSEN. TAKK. BERGEN. BY." De gĂ„r av. - "EN GANG TIL EN GANG TIL", krever publikum, men musikken gĂ„r pĂ„ anlegget og signaliserer at nei, i kveld blir det ikke en gang til. - Likevel: Folk er svette, hese, glisende og lattermilde idet de gĂ„r i tykt tog mot garderobene. Og dog jeg hĂžrer kommentarer om at en time og et kvarter var kortere enn forventet (virkelig? jeg undres om de hadde sagt det samme om de gikk av 15 min fĂžr og kom pĂ„ igjen og spilte tre lĂ„ter til. Kulturen er det kulturen er, og ignorerer du normene sĂ„ blir dustraffet.), er det visst ingen tvil om at de fikk valuta for pengene i kveld. - "Hull i himmelen - beste artist/publikum-interaksjonen jeg har sett." - Sondre Heum G.