##### 👈 [[12024-02-23]] | 🕰️ 12023-02-24 🕰️ | [[12024-02-25]] 👉 ### [[Journal]], 12 024, Uke 8, lørdag ![[Morgenskriving 12024-02-24]] #### 2 John Olav @ Byscenen. Med Sondre (Heum), damen, og en kompis av han. Publikum jubler, men etter Verftet føles et halvfullt Byscenen tamt. Syns nesten jeg kan se at John Olav føler det samme. I hvert fall i forhold til sist, er det akkurat som at han ikke kan noe for å holde litt tilbake. Ditto Nordsjøen (dog de klikket kanskje ikke sist heller). I dag er de på jobb. Lyden begynte pinglete og skakkete men kom seg veldig. "Ring meg når huset brenner" låter dødsfett. Jælla fet bassound. Og på dette tidspunktet begynner faktisk publikum også å hoppe. Stemningen kommer seg. Sammenheng? Underbevisst? Klokken er ti og jeg kjenner meg trøtt, tenker "faen begynner jeg å bli gammel eller" (svaret er ja), og i nøyaktig det øyeblikket (seriøst, et halvt sekund etter at tanken har manifestert seg) synger J.O. "og du savner søvnen". Hva er det universet prøver å si til meg her? Savner [[Critical Role|CR]] og søvn. Har blitt for hjemmekjær. Eller har jeg kanskje endelig blitt akkurat så hjemmekjær som jeg alltid skulle være? (Gjemme seg under bordet for å tenke etc.) Musikken gikk (igjen) på idet de gikk av, men 5 min senere og publikum gir faen ikke opp. 7 min. Ingen går. Lol. 10 min senere, de gir endelig opp og begynner å trekke ut. De er ikke happy med å bli frarøvet encoren. Respekter tradisjonen!