![[Kvikklenker]] ##### 👈 [[12024-12-05]] | 🕰️ 12023-12-06 🕰️ | [[12024-12-08]] 👉 ### [[Journal]], 12 024, uke 49, fredag ![[fredag]] ![[Morgenskriving 12024-12-06]] ### Verkstedhallen Band 1: Dunbarrow - Veldig clean vokal old-school doom gir litt sånn late 70s/early 80s vibe. Ozzy(-bandet) møter Blue Öyster Cult? - de er ikke dårlige - actually kanskje bare Blue Öyster Cult dersom de var så "heavy metal" som de drømte om å være - (which reminds me at det er veldig på overtid å gi Fire of Unknown Origin en relisten) - "BÖC med mindre synth og mer vreng" - ... møter Spinal Tap. (Nei, dønn!) - Gitaristen til høyre har jævla bra touch på soloene sine - Hvorfor har de en sånn obsession med å ha et rolig parti midt inni hver av låtene sine? Veldig klassisk prog/heavy-metal, men føles bare utdatert. Glider Collider liksom. - Føler dønn høyredudes gitarsoloer er underappreciated. Jævli gode. Han til venstre spiller mer som meg. - (Tjommien fra Boxer sier Pentagram/Witchcraft/Graveyard) - ![[IMG_9487.jpeg]] Band 2: Slomosa - Første jeg legger merke til er at Marie virker myyye mer hjemme i dette bandet enn hun gjorde i starten. Håret går i sirkler, og hun ser ut som en svett Sigourney Weaver på flukt fra Xenomorphs. Herlig energi m.a.o.! - Men altså ... det er jo bare heavy bluesrock. Sliter fortsatt litt med å skjønne apellen. - Men la meg heller fokusere på mitt gamle crush enn de presise sjangerpartikularitetene<3 - (... okei, *er* bra heavy da. Til Tider.) - Ville bandet vært stort nok til å selge ut Verkstedhallen om de ikke hadde Marie som Token Female (som Jade kalte det)? En undrer. - Altså, sounden er fantastisk, men jeg klarer ikke å la være å tenke på hvor fantastisk mye interessant man *kunne* gjort med en sånn sound, om man bare *bevegde* seg litt harmonisk, og la fra seg den jævla droningen! - ![[IMG_9489.jpeg]] - "Vi skal spille en låt fra nye platen! Den er oppkalt etter en veldig fin fyr, den heter MJ", oooff careful dude, du kan bli cancelled av å si sånt - (Satser på at det ikke var samme MJ han mente.) - Anyway. I'm bored. Tid for å gå hjem. (20 min inn i settet ish? Er vel ca. den tålmodigheten jeg har for musikk som ikke fenger meg, om denne og forrige Kvelertakopplevelse skal være noe referansepunkt. Bransjeskade.) - (Var uansett vorset—hos og med Bjørn, og med Shuban og Ole og flere—som var viktigst for meg.)