> If I think all the time, that is to say if I talk to myself all the time, I don't have anything to think about except thoughts. — [Alan Watts](https://www.youtube.com/watch?v=WfVJUKlbWVw) > It is commonly known that too much perspective can be a downer. — [xkcd.com/6](https://xkcd.com/6/) (alt-text) ![[An ambient angst]] Analysis paralysis er en av mine hovedutfordringer i livet. Den manifesterer seg ofte i form av flere viktige-men-ikke-tidskritiske prosjekter jeg ønsker å ha fremskritt på *samtidig*. En annen typisk variant, relatert til meta-mode i [[Do vs Be]]: Observasjonen om at man har brukt så mye tid på å vurdere og revurdere arbeidsmetoder at man har ikke fått gjort noe *arbeid* leder til ønsket om å komme til bunns i hvorfor man får gjort mindre enn man forventer, alle disse gode arbeidsmetodene til tross, og hvorvidt svaret ligger i å optimalisere dem ytterligere. Dette er en attraktiv tankerekke—man identifiserer et problem, og instinktet til å ta fatt på og løse det kan være veldig sterk, men dette er en felle, fordi det er en lukket sykel, og er man ikke forsiktig kommer man aldri ut av den (jamfør tusenvis av produktivitetsbloggere, [hvis "produktivitet" utelukkende ligger i å *snakke om* produktivitet](https://xkcd.com/874/)). Aktiviserer hyperfokus, men rettet mot seg selv. Ikke overraskende leder dette inn i en spiral som det kan være vanskelig å komme ut av. (Eneste gode måten er å sette seg selv i en situasjon hvor man blir distrahert av _andre_ tanker—for eksempel ved å ta seg en tur.) (Forøvrig en god låttittel (litt som Paranoid Android?).)