Du står alene i et rom, og der du tidligere var usikker på om det daglige drømmejaget ditt leder noe sted, føler du nå at du har kjørt deg fast i rutiner som har mistet alt av mål og mening. Du husker ikke lenger hva de er for, du har glemt hvor du skulle med det, du ser ikke målet, alt du ser er en tunnell manisk repeterende rutiner og intet lys. Rommet spinner. Du ser rundt deg. Alt er kaos. Skitne klær dekker gulvet og ukesvis av oppvask fyller kjøkkenet. Det er midt på natten, og du vet du burde sove, eller kanskje rydde, eller kanskje være "produktiv" (et ord for lengst separert fra sin opprinnelige betydning), men hodet ditt er et elektrisk buzzende kaos og det eneste du kan finne på å gjøre er å sette på den hardeste musikken du vet om, stirre ut i rommet, og la instinktene overta idet du fortaper deg i rytmen.