Et notat jeg skrev for noen år siden, med uventet (men sannsynligvis ikke tilfeldig) overlapp til John Cleeses konsepter om [open vs closed mode](https://youtu.be/Pb5oIIPO62g?si=ZkMzFLRMAcWYUrUE). (Overlappet er dog ikke eksakt: i det opprinnelige notatet klassifiseres også kreative prosesser som noe som foregår i *Do-mode*. Jeg tror nå jeg foretrekker å sette skillet i henhold til skillet mellom Cleeses Open og Closed mode.) Det opprinnelige notatet: ![["Do-mode and Be-mode" - nok en semi-empirisk modell av selvet]] Ved nærmere ettertanke så føler jeg ikke at dikotomien er tilstrekkelig for å fange alle mine *bodus operandi*; vi trenger en trikotomi: - **Do-mode**, a.k.a. closed mode - Fokusert og målrettet arbeidsmodus - Eksplisitt produktiv - **Be-mode**, a.k.a. open mode - Hvor kreativitet kan blomstre - Lar seg frembringe i en [[Spacetime Oasis]] - Relatert til [[Mindfulness]] - Trenger ikke være produktiv (men ikke mindre viktig av den grunn!) - **Meta-mode**, a.k.a. executive mode - Hvor man tar et steg tilbake og prøver å se på det større bildet - Også hvor man vurderer og optimaliserer slike ting som [[Rutine]] og [[Obsidian]] - Dessverre også en felle: - ![[Analysis Paralysis]][^1] - Nødvendig, men sjeldnere enn man kanskje tror: Heller én gang i uken, enn flere ganger for dagen (som nå). Ideelt sett skulle man kunne legge det inn i kalenderen, og i større-eller-mindre-grad *nekte* deg selv å operere i executive mode på andre tidspunkt—men dette ville krevd at alle ukens aktiviteter var planlagt i forveien, noe som går imot idealet mitt om å etterfølge prosjekter basert på lyst og magefølelse. - Når jeg nå leser [["Do-mode and Be-mode" - nok en semi-empirisk modell av selvet|det opprinnelige notatet]] igjen, ser jeg at metatanker delegeres til overganger. Dette er antagelig klokt; vansken ligger i å legge fra seg metamodusen når man entrer Do- eller Be-modusen. Og det jeg her beskriver som [[Analysis Paralysis]] er det jeg der beskriver som "gråsonen som ligger imellom disse to tilstandene". Hvor passer hyperfokus inn? Det kan jo være enten aktivt skapende eller absorberende ... jeg tror svaret er at hyperfokus, som en spesielt intens variant av *flow*, kan oppstå i alle tre moduser. Sitter dermed på en perpendikulær akse. Så la oss si, da, at tilstandene kan være Ufokusert, Flow, og Hyperfokus. I så fall sitter jeg igjen med $3 \cdot 3 = 9$ tupler, tilstander jeg skifter mellom (når jeg er for meg selv—ingen av disse observasjonene favner om sosiallivet mitt, som kanskje er litt av grunnen til at hyperaktive gruppechatter er så destruktivt stimulerende og derfor distraherende): - Do-mode, Ufokusert - Prokrastinering - Do-mode, Flow - Arbeidsidealet; oppnås ofte nok på kontoret, sjeldnere hjemme (og oftest da i tilknytning [[HDY Live]]) - Do-mode, Hyperfokus - Når man virkelig ikke klarer å legge fra seg et prosjekt *før det er fullført*. Typisk sett (spesielt i det siste) når jeg bare *må* implementere en endring i [[HDY Live setup]] på tvers av alle prosjekter, samme hvor lang tid det vil ta meg (fordi hvis jeg legger det fra meg nå kommer jeg jo aldri til å huske hvor jeg var når jeg plukker det opp igjen). - Be-mode, Ufokusert - Starten av alle [[Spacetime Oasis]] og [[Mindfulness]]-økter - Be-mode, Flow - Å sitte å tenke, skrive, trene [[Mindfulness]], eller bedrive kreativt arbeid, i ro og mak og i fred med seg selv - Be-mode, Hyperfokus - Når leken oppsluker meg - Metamode, Ufokusert - [[Analysis Paralysis]] - Metamode, Flow - Basically der jeg er akkurat nå - Enkel nok å oppnå, simpelthen ved å åpne Obsidian - (Men fare: pass opp for [[Falsk produktivitet]]) - Metamode, Hyperfokus - Når jeg er dypt i å optimalisere [[Obsidian]]-kode - Kan også lede til en form for [[Analysis Paralysis]] Er dette en god modell? Kanskje. [^1]: Jeg er for den del skyldig i dette akkurat nå, her jeg sitter og skriver om Do vs Be ... men nå ([[12024-03-25]], kveld) har jeg faktisk satt av tid til å bare loke i [[Obsidian]] da så jeg føler jeg kan tilgi meg selv for det.