Jeg tror ikke f.eks. Daniel har det slik. (Olav—usikker, kanskje en mellomting. Askjell—vel, for han er det jobb, så distinksjonen blir liksom mindre relevant.) Dette forklarer flere fenomener, som hvorfor jeg finner større glede i å jobbe med livemusikk enn å sitte hjemme og produsere, og hvorfor jeg har en tendens til å prioritere å gå og se og støtte venner som spiller på festivaler som f.eks. [[TC'24]], mens Daniel har lettere for å si "sett det før" og prioritere nye og ukjente. Selve kunsten blir liksom mindre viktig; den sosiale opplevelsen er alt. Update: Samtale med Daniel, idet jeg klager på at jeg kjeder meg på et band (Of All Things på [[TC'24]]). Han: "Nå vet du hvordan jeg har det på alle konserter." Jeg: "Du er bare for kresen." Han: "Jeg bare liker ikke musikk." (lol)