Grunnen til at jeg (per i dag) er *for* gruvedrift på havbunnen oppsummeres godt i disse to screenshotsene, den første fra en [Vox-video](https://www.youtube.com/watch?v=pf1GvrUqeIA), den andre fra en [Real Engineering-video](https://www.youtube.com/watch?v=73mXXJpEjRI). ![[Pasted image 20240111125554.png]] ![[Pasted image 20240111125617.png]] For å sitere sistnevnte video: > A mine (the size of those that are being applied for by various nations at the [Clarion-Clipperton Zone](https://en.wikipedia.org/wiki/Clarion-Clipperton_Zone)) would provide enough nickel for 400,000 car batteries, enough manganese[^1] for 18M, and enough cobalt for 100,000 cars per year. Og, etter å ha beskrevet loss of biodiversity og sånt som følger, > However, the sad truth is that the alternative is to mine these materials on land, which itself comes with environmental impacts (to say the least). Okei, dette er jo nesten smoking gun: prosentene er hvor mye total emissions ville blitt redusert ved å flytte fra land-based til ocean-based mining. ![[Pasted image 20240111132637.png]] Grunnen er (så klart!) at forekomstene ligger på overflaten av havbunnen, så det koster mindre energi å hente dem ut! Pluss at skip er mer effektive transportmidler enn truck. ... men det avhenger jo av at landbasert gruvedrift faktisk *erstattes* av havbasert gruvedrift. Som vox-videoen konkluderte: > It will be difficult to meet this growing need for metals without tapping the resources of the deep sea. But by going in, we *could* just end up destroying both the land *and* the sea for more metals. Idé: gjøre legislering utav det, for eksempel at for hver gruve åpnet, må en landbasert gruve i den ansvarlige nasjonen stenges (gitt at de har noen). Eller, for ikke å ødelegge profittmotivet fullstendig, for hver havbaserte gruve åpnet som gir yield $x$, skal man redusere landbasert gruvedrift tilsvarende yield $x/2$. Evt. de gode gamle verktøyene: subsidiere havbasert gruvedrift, og beskatte landbasert gruvedrift tyngre, og la markedskreftene gjøre resten. En annen ting som vil bli helt essensielt er å etablere et *[[Lukket kretsløp for dyrebare metaller]]*: forekomstene på havbunnen (og på land for den saks skyld) dannes over millioner av år, så vi har bare en endelig mengde å rutte med. Det er jo mulig at innen vi hadde gått tom for forekomster så ville nok infrastruktur vært på plass til at [[Gruvedrift på asteroider]] ville gitt økonomisk mening, men som [The Weinersmiths argumenterer](https://www.goodreads.com/book/show/125084292-a-city-on-mars) så er ikke dette et veldig sannsynlig scenario. Jeg ser for meg at viktigheten av et slikt lukket kretsløp går fra *optimalt* til *kritisk* dersom målet er å fase ut all landbasert gruvedrift. #### NTNU-biolog sier at [samfunnets behov for havbunnsmineraler er for dårlig begrunnet](https://gemini.no/2024/01/samfunnets-behov-for-havbunnsmineraler-er-for-darlig-begrunnet/) Jeg er i utgangspunktet uenig i tittelen—behovet virker opplagt. > Vår vurdering er at den norske åpningsprosessen foreløpig ikke tilfredsstiller de krav som må stilles til en helhetlig, ansvarlig og kunnskapsbasert virksomhet, i naturens og samfunnets interesse. Det kan jeg tro på. > Historisk sett blir frykten for fysisk knapphet ofte overdrevet, mens spådommer om markedsutviklingen bommer. Avanserte industrisamfunn har flere ganger vist seg mindre sårbare for forstyrrelser i mineraltilførselen enn antatt. Det er dermed høyst usikkert om havbunnsmineralene reelt vil føre til bedre forsyningssikkerhet. Interessant poeng. > Fordi vi ikke vet hvilke ressurser som skal utvinnes, hvor eller hvordan, kan ingen forstå konsekvensene. True, ville være fint å få litt klarhet i disse spørsmålene. > Dersom regjeringen fremmer havbunnsmineralene som Norges bidrag til det grønne skiftet, må det være et statlig ansvar å sikre kunnskapsgrunnlaget. Private bedrifter vil neppe kunne innhente alt av data som trengs for en helhetlig vurdering. Også sant. > De norske planene skaper internasjonal oppsikt og svekker vårt omdømme. Svekker vårt omdømme ovenfor hvem? Så vidt jeg husker er f.eks. Storbritannia også for gruvedrift på havbunnen (dog det er sant at mange andre nasjoner er imot). > Om Norge skal fremstå som en troverdig samarbeidspartner i utnyttelsen av verdenshavene i fremtiden, må vi først vise at vi kan forvalte egne havområder, basert på kunnskap og føre-var-prinsippet. Fair enough. > Selv med de foreslåtte justeringene i stortingsmeldingen må vi advare mot at det åpnes for kommersiell utvinning. > > Flertallet i energi- og miljøkomiteen forventer at kunnskap om konsekvenser innhentes gjennom åpningsprosessen. Forventninger er ikke nok. Først trengs forskning, mer data, bedre kunnskap, og tydeligere rammer for forvaltningen. > > Skal Norge virkelig være et foregangsland for ansvarlig forvaltning, må vi først bygge en felles forståelse av havets naturverdier. Det har vi ikke i dag. Hmm. #### [Fiji og Norge er best stilt](https://gemini.no/2023/12/et-politisk-flertall-er-pa-vei-ned-i-dypet-dette-mener-forskerne-om-gruvedrift-pa-havbunnen/) > Nest etter Fiji, er Norge det landet i verden med flest mineralrike områder innenfor egen økonomisk sone. Mange mener det grønne skiftet blir vanskelig for oss uten at vi selv sørger for kobolt, kobber, sink og andre råstoff som skal inn i batterier, elbilmotorer, vindturbiner, solceller og strømledninger. Fra en annen [Gemini-artikkel](https://gemini.no/2013/12/store-mineralverdier-pa-norges-havbunn/): > Ferske estimater indikerer betydelige mengder kobber, sink, sølv og gull tilsvarende en verdi på 430 milliarder kroner. > > Området som forskerne har analysert, er den nordlige delen av den midtatlantiske ryggen. Dette er en undersjøisk fjellkjede i sonen mellom den amerikanske og den eurasiske kontinentalplaten. Langs denne ryggen foregår vulkansk aktivitet, noe som har dannet blant annet Jan Mayen og Island. #### [Sintef-forsker sier](https://gemini.no/2021/10/havbunnsmineraler-trengs-gjenvinning-blir-ikke-nok/) at [[Lukket kretsløp for dyrebare metaller]] ikke vil være nok > Om noen tror materialer i omløp blir nok til å dekke en slik etterspørselsvekst ved hjelp av gjenvinning før det har gått mange, mange år, så faller resonnementet på sin egen urimelighet. > > Så god tid har ikke fornybarsamfunnet. Inntil videre peker havbunnen seg derfor ut som en mineralkilde elektrifiseringsbølgen vil trenge, ved siden av gjenvinning og gruvedrift til lands. Han sier også: > Gjenværende reserver på land av viktige materialer som kobolt, nikkel og mangan er forsvinnende små i forhold til de undersjøiske forekomstene. > > Dagens landbaserte mineralproduksjon har etiske skyggesider. Amnesty anslår at så mange som 40 000 barn deltar i Kongos koboltutvinning. Kongo utvinner 70 prosent av kobolten verden tar ut, et mineral vi bruker i stor stil i batterier for elbiler. > > Også av geopolitiske grunner trengs nye forsyningskilder. De største produsentene av viktige mineraler for det grønne skifte er afrikanske land, Kina, Sør-Amerika og Asia. Om ikke Europa blir mer selvforsynt med mineraler, kan det bli vanskelig for europeisk industri å levere komponenter til det grønne skiftet. I så fall trues næringsutviklingen i vår verdensdel. Jeg er også enig i hans implisitte overbevisning at, ja, vi trenger mer kunnskap, men ved å åpne for leting vil insentivene komme på plass til å skaffe nettopp dette. Mer industriinteresse —> mer forskningsmidler —> mer kunnskap. Vi er altså enige med miljøbevegelsene om at det er for tidlig til å begynne utvinning, men ikke for tidlig for å begynne kommersiell leting, siden sistnevnte vil akselerere kunnskapsanskaffelse. Vi har ikke *tid* til å la ting gå sin samme gamle trege gang, med et par professorer her og der ansvarlige for å kartlegge hele havbunnen, dens flora, og dens fauna. Og til slutt, oppfordrer til at det kan skape oss kompetanse til å delta i utvinning i internasjonale farvann som [Clarion-Clipperton Zone](https://en.wikipedia.org/wiki/Clarion-Clipperton_Zone): > En eventuell utvinning kan gi Norge tusenvis av nye grønne arbeidsplasser, pluss inntekter vi kan høste også i andre himmelstrøk. > > Over 60 prosent av de undersjøiske mineralforekomstene ligger i internasjonalt farvann – og norsk oljekompetanse er som skapt for utvinningsjobben. #### [NTNU-forskere mener Trondheim kan bli hovedstad for mineralutvinning til havs](https://gemini.no/2019/01/trondheim-hovedstad-for-mineralutvinning-til-havs/) > Stavanger er oljehovedstaden. Trondheim kan bli hovedstaden for mineralutvinning. Det vil være et viktig bidrag til FNs klimamål. > > NTNU (bygger nå) et nytt bygg på Valgrinda (ved Lerkendal i Trondheim) som skal huse svært avansert karakteriserings- og foredlingsutstyr. Her inngår også bevilgning fra Forskningsrådet på flere titalls millioner kroner til utstyr til et nytt laboratorium for mineraler. Laboratoriet vil bistå den etablerte mineralindustrien i Norge og internasjonalt. Dette vil tiltrekke seg bedrifter og samarbeidspartnere som vil bygge kompetanse på mineraler. Kompetansemiljøet i Trondheim vil gi muligheter for betydelig gründervirksomhet i tilknytning til alle fasene av mineralutvinning: leting, karakterisering, utvinning, miljø osv. For å lykkes kreves det vilje og handling. Det har vi! > > Oljehovedstaden hadde sin Arne Rettedal. En mineralhovedstad med NTNU, NGU, DirMin og SINTEF som sentrale aktører, vil også trenge visjonære og handlekraftige politikere og næringslivsaktører. Noen som melder seg? ### John Oliver John Oliver publiserte nettopp [en episode om dette](https://www.youtube.com/watch?v=qW7CGTK-1vA). (Den var god.) [^1]: Magnesium