Engelsk: *Quantum Computers* Maskiner man kan kjøre [[Kvantealgoritmer]] på (gitt at du har stabiliserte [[Kvantebit]][^1] via [[Kvantefeilkorrigering]]). Planlegger å skrive norsk populærvitenskapelig bok om dem, kalt [[Den Andre Kvanterevolusjonen]]. Se gjerne det detaljerte plottet i [Landscape of Quantum Computing in 2021](https://sam-jaques.appspot.com/quantum_landscape). ### Historie Først opptenkt av [[Richard Feynman]] i 1982, spesifikt for [[Kvantesimulering]]; satt på formelt grunnlag av [[David Deutsch]], som angivelig var motivert av å "bevise" at [[The Many-Worlds Interpretation]] er korrekt. Studiet av kvantedatamaskiner skjøt deretter fart når [[Shors algoritme]] ble oppdaget i 1994. Vi befinner oss i dag i [[NISQ]]-æraen, og den har båret skuffende lite frukt. Det er likevel mye oppblåst hype rundt kvantedatamaskiner, som mange frykter er i ferd med å lede inn i en [[Kvantevinter]]. Nylige resultater indikerer dog at vi nærmer oss slutten av denne æraen, og er i ferd med å entre den neste, hvor [[Kvantefeilkorrigering]] er praktisk på liten skala. Det er gode grunner til å tro at denne æraen vil bringe det første eksempelet på en beregning av praktisk relevans som klassiske supercomputere ikke klarer å gjenskape. ### Teori Dog de først ble definert av [[David Deutsch]] som [[Kvante-Turingmaskiner]], er visst disse et helvete å jobbe med, så så godt som hele forskningsmiljøet benytter i dag [[Kvantekretsmodellen]], hvor [[Kvantealgoritmer]] er modellert som en serie parallelle og sekvensielle unitære [[Kvanteporter]], samt den ikke-unitære målingsoperasjonen (som uten tap av generalitet kan utsettes til siste steg). [[Kvante-Turingmaskiner]] og [[Kvantekretsmodellen]] er så klart polynomt ekvivalente – men hvordan sammenligner de mer konkret? Det formodes at alle tilstander som kan oppstå i naturen også kan simuleres av en kvantedatamaskin – dette er fanget i [[Extended Church-Turing-Deutsch thesis]]. Klassen av valg-oppgaver som lar seg løse *effektivt* på en kvantedatamaskin er fanget av [[BQP]]. NB: Hvis man begrenser seg til [[Clifford-kretser]], så blir kvantealgoritmen klassisk simulerbar. (Så, [[Clifford-kretser]] $\subseteq$ [[P]] eller [[BPP]]?) Se også: - [[QMA]] - [[Kvantesuperposisjon]] - [[Sammenfiltring]] - [[Kvantemagi]] - [[Kvanteressurser]] - [[Superposition over spacetimes]] - [[Masse-energi-informasjon-ekvivalens]] ### Bruksområder - [[Kvantekjemi]] - [[Simulering av kvantefeltteori på kvantedatamaskiner]] - [[QC-integrals?]] ### Konstruksjon Der er flere retninger for å bygge slike maskiner som etterfølges i dag av forskningslaber og selskaper rundt om i verden: - [[Superledende kvantebits]] - [[Fotoniske kvantebits]] - [[Atomære kvantebits]] - [[Topologiske kvantebits]] - [[Fangede ioner]] [^1]: Se [[Kvanteordliste]] for et forsøk på en konsekvent fornorsking av terminologien.