Guess I'm falling apart Crumbling like a house of cards Despite Knowing what I did Was right And now the roof is on fire Can't do anything but stand And watch Smell the smoke and breathe The dust ## Neste steg - [ ] 🎸 Øv - [ ] 📱 Gjøre noe med dette? ### Fra Evernote (Datert mars–juni 12 017, daværende tittel "Fifteen Liters Gasoline") I don't want to get up but I cannot be still The depths of the ocean are pulling me in And I'll drown if I don't swim I'll drown if I don't swim What am I *doing*? I'll be the death of me Pulling the plug, draining the tub, washing out into the sea? No … this is arson This is fifteen liters gasoline And now I'm falling apart Crumbling like a house of cards in spite Of knowing what I did was right Everything is on fire And I can do nothing but stand and watch Smell the smoke and breathe the dust Why am I doing this? Engaging in voluntary suffering  Searching for some unattainable whole An undefinable goal It seems that I'm flying in circles, faster and faster and higher and higher Turn back at the top, flying too fast, burst into fire Ravage the land, forget who I am I'm Superman! Oh, ravage the land, forget who I am ... So I cut my body in half But now I'm longing for the other part Or a lung to keep me running To another broken heart I'd promise to quit Lay down the guitar and come home If only the choice were my own But I have to move on Chasing after something I can’t see Around the corner, down the street And it whispers to me Don't you form a bond that's hard to break Light the fire and escape But now I'm falling apart Crumbling like a house of cards in spite Of knowing what I did was right Now everything is on fire And I can do nothing but stand and watch Smell the smoke and breathe the dust I'm falling apart Crumbling like a house of cards in spite Of knowing what I did was right Everything is on fire And I can do nothing but stand and watch Smell the smoke and breathe the dust #### Konsept «I can’t live with or without you» rip Vaskerelven 12 rip Hans+Alva note: «it» i nede-refrenget (som jages etter, og som hvisker til meg) er en personifisering av idéen om at jeg skal være noe mer enn jeg er i dag; personen jeg ønsker å bli (som jeg fortsatt ikke vet hvem er, fordi jeg kan ikke se ham … men jeg kan høre ham.) med andre ord: Jeg følte at forholdet mitt til Alva holdt meg tilbake, men jeg har hele tiden slitt med å definere hva det holdt meg tilbake _fra_. Men følelsen ville ikke forsvinne, og jeg konkluderte med at det eneste riktige å gjøre var å avslutte forholdet og se. Og her er jeg, samme fyren men én kjæreste fattigere. Og følelsen er her enda — det er noen jeg er _ment_ å være, men jeg klarer ikke å se _hvem_ eller _hva._ Det er som om han hele tiden er rett rundt neste hjørne; jeg jager etter ham, og jeg kan høre ham hviske til meg, men jeg klarer aldri å få øye på ham. I mellomtiden sniker ensomheten seg innpå, en ensomhet som leder til savn, frustrasjon, tvil, sinne, og en følelse av at jeg har ødelagt alt som betydde noe for meg. Og til og med etter å ha strippet vekk alt overflødig i livet mitt, klarer jeg ikke å forholde meg til de få ansvarene jeg fortsatt har. Er jeg svak? Umoden? Det er jo ikke som at andre mennesker har mindre de må forholde seg til enn meg — heller tvert imot. Angst fyller meg hver gang jeg tenker tilbake på alt jeg har gitt slipp på — var det det rette valget? Burde jeg gått en annen vei? Skulle jeg gjort en bedre innsats? Det letteste blir å ikke tenke på det; ignorer fortiden, se fremover … men til hva? Mer av det samme? Jeg innser at om jeg skal bygge et liv jeg er fornøyd med er det fordelaktig at jeg har strippet bort alt overflødig; at dette alt i alt er en god ting, og at det gir meg muligheten til å definere meg selv som jeg selv ønsker. Men _faen heller_, det er _vanskelig_, det er _slitsomt_, og det er _ensomt_ arbeid. Og hele tiden fyller tvilen meg: er jeg på rett sti, eller jager jeg etter en luftspeiling? "Hvorfor er jeg ikke fornøyd"