Jeg ser for meg at viktigheten av et lukket kretsløp for dyrebare metaller går fra *optimalt* til *kritisk* dersom målet er at [[Gruvedrift på havbunnen]] skal fase ut all landbasert gruvedrift. Status per i dag er [not great](https://youtu.be/4yGPm1U7U6s?si=-kI6I5qyTsUL-hA_&t=281), men teknologi er [under utvikling](https://www.youtube.com/watch?v=4yGPm1U7U6s); spesielt interessant er den nye teknologien for å ekstrahere dyrebare metaller fra kretskort, nevnt i videoen og utviklet av New Zealand-baserte [Mint Innovation](https://www.mint.bio). Interessant poeng: > Even if e-waste is properly recycled, the final product still needs to go to a *smelter*, the energy intensive end-point for most mining operations. Så Mints nye metode er energibesparende også! Siden videoen ble laget har Mint [åpnet sin første kommersiell-skala prosessfabrikk i Sydney](https://www.youtube.com/watch?v=6jtHGznqYKk), med kapasitet til å prosessere 3000 tonn e-waste per år. Neste vil bli bygget i UK. Fra intervjuet med CEO-en over: > We're looking to break even once the UK plant is operational, which should happen in 2023. (Tilsynelatende skjedde ikke dette.) > Our mission is to get these biorefineries into every city around the world, for circuit boards *and* lithium-ion batteries, taking these plants *to* the waste streams (in the city). (...) Realistically, we believe we can achieve at least fifty in the next five years. Ambisiøst! Også interessant: > We don't produce waste streams, we produce byproducts (that can then be used as aggregates in roading for example, in concrete, that sort of thing). #### [Sintef-direktør sier at vi mangler målesystemene som kan dra sirkulærøkonomien videre](https://gemini.no/2021/09/vi-mangler-malesystemene-som-kan-dra-sirkulaerokonomien-videre/) > En av de viktigste forutsetningene for å lykkes, er at det må gå an å måle hvor flinke – eller lite flinke – vi er. > > Den frivillige organisasjonen Circular Norway har målt i hvilken grad materialer gjenbrukes/resirkuleres. Ved denne metoden fant organisasjonen at den norske økonomien bare er 2,4 prosent sirkulær. > > Dette er betydelig lavere enn det tilsvarende tallet for den globale økonomien. > > (Det er) ikke nok bare å måle mengden av materialer som sirkulerer i kretsløp. Vi må kunne måle hvor flinke vi er til å holde materialene “på plass” – altså om vi lykkes med å få dem til å gjøre jobben sin over enda lengre tidsspenn. Satt på spissen trenger vi å måle hvor store materialmengder vi unnlater å bruke. For det er nettopp redusert materialforbruk sirkulærøkonomien skal belønne. Interessant: > Bergen kommune er på god vei. I sin sirkulærøkonomi-strategi har kommunen identifisert 30 ulike kvantitative indikatorer. Disse er knyttet til forbruk av materialer, avfallsgenerering og bruk av brukte og resirkulerte materialer i bygg. Også verdt å merke: > EU slår fast at Europa må være selvforsynt med kritiske råmaterialer. Det krever at vi holder alle ressurser i kretsløp. > > Tilsynelatende er vi gode på dette allerede i Norge. ... huh, så vi er bedre på gjenvinning av dyrebare metaller ("kritiske råmaterialer") enn på å holde økonomien generelt sirkulær? (Se andre sitat.) > Nå bør det bli en “snakkis” at grønn omstilling er umulig uten den forutgående sirkulære.