*(Skissert februar 12 018.)* #### [[Pliktskriving 12018-02-17|1]] Norwegian var det første norske selskapet, og et av de første i Europa, til å satse på romfart. Dette var like etter at SpaceX åpnet for kommersielle intraplanitære romturer (for eksempel USA til Australia på 30 minutter, hvorav rundt halvparten av flygningen foregår i vektløs tilstand). En ganske stiv billettpris til tross (i forhold til flyturer, altså) ble dette tilbudet ekstremt ettertraktet, og selv om de hadde etter hvert hadde nærmere ti turer daglig var hver tur utsolgt bare få minutter etter at billettene ble tilgjengeliggjort, to måneder i forveien. Så Norwegian, seg selv lik, så muligheten til å kapitalisere. Andre små aktører hadde begynt å dukke opp med lignende tilbud, men Norwegian var det første _flyselskapet_ til å satse. Rakettene var så klart ikke deres egne, de ble bygget av Boeing, men takket være deres gode forhold gjennom flydrift var de i stand til å skaffe en gunstig kontrakt.  De første kommersielle oppskytningene fant sted på Andøya — Norwegian hadde fremlagt planer for å bygge et nytt romfartssenter utenfor Oslo, men de hadde ikke kapital nok til å finansiere det alene, så innen enten staten ble villig til å spytte inn eller flere aktører kom på banen måtte de klare seg med Andøya. Den første flygningen dro ikke noe sted, men landet igjen på Andøya etter å ha kretset rundt jorden én gang. Det var en braksuksess; alt gikk som det skulle, og til og med boosterne landet som planlagt på flåter utenfor Lofoten (boosterlandingsteknologien var SpaceXs — de hadde nå begynt å selge de underliggende hardware- og software-løsningene til andre aktører. Ikke open-sourced, slik Tesla sin teknologi er, men likevel rimelig nok og sikkert nok til å være en klar fordel for nye aktører fremfor å utvikle sin egen eller, Gud forby, klare seg uten). Tusenvis av mennesker hadde dratt til Andøya for å få med seg begivenheten. Jubelen var enorm, men ingenting i forhold til lyden av raketten. Statsminister Hadia Tajik holdt tale; Kong Håkon — som spesielt etter skilsmissen med Mette-Marit og gjentatte fiaskoer på byen (_Partykongen_, hadde Se&Hør døpt ham, og navnet vedvarte) slet med å bli tatt seriøst som monark — holdt tale. Begge med et fokus på hvordan denne oppskytningen symboliserte et stort skritt for Norge inn i fremtiden, inn mot andre halvdel av det 21. århundre. Bjørn Kjos, nå over nitti år gammel, holdt også en tale som begynte med lovord og takk for støtten fra staten og endte med en off-script rant om hvordan hvis statsministeren mente hva hun sa så kunne hun pokker meg se til å lette på tvangstrøyen av noen reguleringer de hadde satt på dette filantropiske vidunderbarnet som er Norwegian. Hva skipet angikk, bleknet det i forhold til SpaceXs’ BFR (de endte, til tross for tidligere utsagn om BFR som et prosjektnavn som skulle endres, opp med å beholde det likevel), som kunne frakte over 100 passasjerer per tur: Boeing R1 holdt 20. Diverse kjendiser og vågale rikmenn deltok: siden dette var første flygning, var billettprisen enorm (en halv million? noe sånt). Likevel hadde den blitt utsolgt bare minutter etter å ha blitt lagt ut. Alle var klar over risikoen. De fleste skalv i beina både når de entret skipet, og når de forlot det. Den andre oppskytningen, én måned senere, gikk til Guiana Space Centre i Frankrike. Også dette var, med unntak av én booster som sviktet før den landet og eksploderte i havet, en suksess. Norwegian begynte å bli selvsikker. Det gikk rykter om at SAS så etter å entre bransjen. Drømmen om et romfartssenter i Oslo virket ikke lenger så fjern. Det var under den tredje flygningen, til Australia, til romfartssenteret i Adelaide, Norwegians første interkontinentale flygning, at katastrofen slo til. #### [[Pliktskriving 12018-02-18|2]] I en alt for kjent scene, en scene som ga tilskuerne gamle nok til å huske Challenger-ulykken alvorlig déjà vu, detonerte raketten under et halvt minutt etter å ha lettet fra Andøya. 20 passasjerer omkom, mange av dem profilerte figurer i norsk næringsliv. Blandt dem var også Daniel og Karianne Vestvik, foreldrene til Odin og Frøya. Odin var 16. Frøya var 12.  Når etterforskningen som fulgte identifiserte årsaken til å være en tilsiktet kostnadsbesparing fra Norwegians side, gjennomført bak lukkede dører bare uker før oppskytning vel vitende at det kunne medføre økt risiko (dog en svært liten en i forhold til besparelsen), hjalp det ikke stort at alle passasjerene hadde signert kontrakter som fratok Norwegian ansvar i tilfellet av en ulykke. Noen av Norges sterkeste familier og selskaper samlet seg bak et felles søksmål på vegne av ofrene, og tre år senere meldte Norwegian seg konkurs[^1]. SAS gjennomførte sine første testflygninger — også med Boeing R1, dog uten passasjerer — fra Andøya samme året, og etter gjentatte suksesser, begynte konstruksjonen av det nye romfartssenteret året etter, sør for Oslo men rett over svenskegrensen[^2]. #### [[Pliktskriving 12018-02-19|3]] Ok, så vi har et scenario: Norge anno 2040. Hvilke historier skal fortelles i det scenarioet? Hvilke type karakterer er Odin og Frøya? Hvilke type karakterer vil gi interessant dynamikk? Jeg ser for meg Frøya som en naturlig leder, intelligent og behersket, mens Odin er mer en fyr som liker å ta livet med ro, blir lett stresset når folk forventer ting av han, ikke særlig skolesmart, går med en eller annen drøm uten å gjøre så veldig mye for å oppfylle den. Musiker? Sure. Ser mye serier. The unlikely hero. Så klart trenger vi begges egenskaper in equal measures for å løse konflikten Men hva er konflikten? Norwegian er konkurs, men romfart, dog fortsatt ungt, er ikke lenger like nytt og spennende; folk har begynt å stole på sikkerheten igjen. Møter de persongalleriet på noe tidspunkt? Statsministeren? Partykongen Håkon? Den gamle, bitre mannen som så imperiet sitt gå under, Bjørn Kjos, nå nesten 100 år gammel og besatt av å gå ut av livet som et uoppdaget forfattergeni? Hvorfor, i så fall?  Har det gått mange år, og Frøya og Odin har mistet kontakten, hun med en relativt suksessfull karriere som politiker og han som frontfigur i et band med en definerbar fanskare men uten særlig innflytelse eller suksess forøvrig, i praksis høytfungerende alkoholiker? Kommer hun til ham en kveld, banker på, står i regnet på Møhlenpris og fryser mens hun venter på at han skal åpne døren, desperat etter hans hjelp?  Har det med ulykken å gjøre? Har hun oppdaget et hint om at det ikke var så enkelt som det ble fremstilt i rapporten? Hva så — hvordan påvirker det virkeligheten her og nå? Handler det om foreldrene deres? Handler det om Norwegians rolle i ulykken? Og hva har den nybygde månebasen med saken å gjøre, den som Norge er med å finansiere? Det er *slike* spørsmål som holder en våken om natten. [^1]: Ankerne bygget saken sin på at ingen av passasjerene, eller noen andre for den saks skyld, var informert om nevnte kostnadsbesparelser når de signerte kontraktene, og at *hadde* de vært informert ville mest sannsynlig mer enn én passasjer tenkt seg om en ekstra gang. (Også: hva var Norwegians forpliktelser i den kontrakten? Brøt de implisitt sine egne forpliktelser?) [^2]: Som et samarbeidsprosjekt mellom de to landene, ble dette ansett som et godt kompromiss — nært den enes hovedstad men på den andres jord, og omtrent midt imellom Oslo og Göteborg. Hyperloops mellom Oslo og Göteborg, Stockholm og Göteborg, og København og Göteborg var dessuten også under konstruksjon (Oslo-Bergen-Trondheim var fortsatt i planleggingsfasen).