Et konsept fra Dorothea Brandes [[Becoming A Writer]]. Bestem deg for et 15-minutters tidsrom i løpet av dagen som *skal* dedikeres skriving, fra slaget slår til alarmen går. Poenget er å trene seg på å faktisk komme i gang når man setter seg ned. Tidspunktet settes idet du fullfører [[Morgenskriving]] ved å trille en d12 og en d6, hvor d12 bestemmer timen (mellom lunsj og midnatt), og d6 bestemmer tierminuttet (dersom tidspunktet overlapper med et allerede fastsatt møte, trill på nytt); og så settes en alarm på to minutter før minuttet, og så setter du i gang å skrive når minuttet slår, *samme hva*. Hva innholdet angår, der morgenskrivingen er preget av journalføring, tankereferat og drømmeskildring, skal pliktskrivingen være en øvelse i å *se*, *høre*, *lukte*, *sanse*; få ned med ord, så livlig ("vivid") som mulig settingen du befinner deg i *der og da*. Som en slags Bereal for tekst. Skriv på hva enn du har tilgjengelig: Freewrite hvis du har den, eller laptop/tablet, telefon, eller til og med penn på tilfeldig papir. Eksperimenter med å finne nye formuleringer, vri og vend på uttrykk, alt som kan gi språket et friskt pust og gjøre settingen mer levende for leseren, (det vil si deg selv, når du om uker eller måneder eller år ser tilbake på denne teksten). Og *ikke stopp*—først når nedtelleren går av, femten minutter senere, fullfører du setningen du er på, og stopper kontant. Angående begrepet Pliktskriving: Ordet "plikt" fyller meg med en litt ekkel vegring, som om jeg får *mindre* lyst til å skrive fordi jeg forteller meg selv at det er en *plikt* jeg må oppfylle; Dorothea på sin side kaller den *a debt of honour*. Dette gjør ikke navnet til et uheldig valg—tvert imot: det er nemlig nettopp denne vegringen øvelsen er til for å gjøre bukt med! Tidligere referert til av meg som "Den flytende halvtime".