Spilt av [[Olav Vlam]] i [[Campaign of Some Renown]].
Female wood-elf wildfire druid.
#### Backstory
Born somewhere in the deep forests surrounding Star Mount, where scattered pockets of wood-elves still live as scavengers and hunter-gatherers. These communities are xenophobic and skeptical by nature, the descendants of those who would rather stay hidden in the trees than retreat to Evermeet with the rest of the elven populace.
Ppots was a child of unclear heritage, and never met her parents. For as long as she could walk the rest of her tiny community tasked her with the things they didn’t want to do, like cleaning chamber pots. (Think Askepott, but with the whole village as the wicked stepmother.) She developed a stammer from the abuse, the cause of the name Ppots which she could never shake.
Once, as a very young girl, she was left behind on a hunting trip. It probably wasn’t on purpose, as she served her community well, with bowed head, in fear of the abuse that would follow if she didn’t. But for a moment, she was alone in the woods, doubly abandoned. This was when she first became aware of her innate powers, as she was spoken to by a passing wild horse.
When she returned to the sparse gathering of tents and treehouses she had spent all her life in, she was blamed and punished for her tardy return. Over the years her mystic powers started to develop. She found she could perform little sensory tricks, read the weather and most notably communicate with critters. Exploring this unknown power became a retreat for Ppots, and she began to neglect her duty. Eventually, the others grew tired of her strange behaviour. These were common hunters, rangers and bowmen, not druids or mages. Her asynchronous behaviour made her even less popular, and her waning interest in domestic duties even less so.
One night, in the small hours of the morning, she woke with a startle. She could sense, as clear as any smell or taste, an impending wildfire. She knew instinctively that this would be the kind of fire to pass only once every hundred years, a sudden and immense onslaught of fire and gale force winds. She should alert the others! She could sense the rats, mice and insects all shifting underneath the heavy growth on the forest floor. There wasn’t much time. Why, she would never quite come to terms with, although she would later come to understand how: She slipped into the grass and sprinted as far as she could, mingling with the rats and mice and insects, only partly aware that she had become a rat herself. Not a word to her adopted «family» of almost 50 years.
She never came back to the campsite, but the wildfire indeed came.
The next 100 years you can probably figure out. A lonely, young druid making a life for herself in spite of her miserable past and scarred conscience.
- tilbrakte mye tid på gater i Baldur’s Gate og andre byer
- var det hun som sto bak brannen?
- hun hatet alle som var der
- stammet; måtte tømme andres chamber p-p-pots, hence the name
- referanser: Askepott, Carrie
- after all: hvorfor var hun den eneste som overlevde?
————————————————————————————————————————————————
**Idéer til hvordan å dra inn i kampanjen**
Møter en overlevende fra den gamle campen. De aner så klart ikke at Ppots kunne forhindret den, og vil bare være overrasket over å se henne i live. Glad for å se henne? Eller kommer de samme fordommene som når hun var liten raskt frem igjen?
På et tidspunkt, når partyet befinner seg i en større encampment i en skog, så kjenner Ppots nok en gang den samme følelsen, lenge før alle andre gjør det. En ny, gigantisk skogbrann er på vei! Vil Ppots rømme, slik hun gjorde den gangen, eller vil hun advare befolkningen i tide, og få dem evakuert?
Kanskje skogbrannene ikke er naturlige, men resultatet av en kraftig magisk artefact gjemt i nærheten? Eller kanskje en fiend som får tilgang på the material plane bare hvert hundrede år?
————————————————————————————————————————————————
Utdaterte idéer:
- Halvt alv, halvt menneske, med uklart opphav.
- Født inn i et lite og skjult samfunn av skog-alver, med lite til overs for blandingsbarn.
- Utstøtt og mishandlet fra fødselen av.
- Ynkelig og svak, hun var aldri like godt tilpasset livet i skogen som sine alviske søsken.
- Blir plassert dypt ute i skogen uten redskaper, i et forsøk på å enten bli kvitt henne for godt eller tvinge henne til å tilpasse seg. Hun er i underkant av hundre år gammel.
- Der finner hun etter hvert gjenstanden som endrer livet hennes: et krøket, gammelt horn fra et dyr hun ikke kjenner igjen, som hun plukker med seg av ren nysgjerrighet.
- Hornet begynner å kommunisere med henne, og hun kan ikke få seg til å legge det fra seg. Det er hennes eneste venn.
- Ca hundre år senere er Ppots og hornet som ett. Det har gitt henne både uante evner og et dypt bånd med et eldgammelt vesen, like gammel som skogen hun har tilbrakt sitt voksne liv i.