1. Sara Fjeldvær - like interessant låtskriving som alltid! - minner faktisk litt om Renaissance?? bare mindre prog - og, som for å bekrefte, idet jeg skrev det, så kom mellotronen på. dønn Gabriel-era Genesis-sound. - låtmateriale/performance: terningkast 6 på sitt beste, med en god femmer jevnt over. Nesten konstant interessant, noen få ganger kjedelig, og tidvis episk. - og det til tross for at jeg egentlig ikke fordrar den twangy slide gitarsounden som gitaristen insisterer på å gå for! - showmanship: terningkast 4 (ikke dårlig, heller ... manglende. mye utformingspotensiale.) 2. ISÁK - visste ikke hva jeg gikk til men umiddelbart er dette rimelig mye kulere enn jeg forventet. Svær elektropop sound! med søt+kul jente i front:) - er dette autotunet eller synger hun dønn pitch perfect over store og vanskelige sprang? (mistenker førstnevnte, men mer som en effekt enn av nødvendighet) - trodde de var islandske, men nei: samisk! - SOUNDEN! Dønn gåsehud her! - Beskrev hun som en fetere, samisk Moyka - joik har aldri vært kulere - Låtmateriale: 5+ - eneste jeg skulle ønske kanskje var at det var mer på samisk og mindre på engelsk - Performance: 6 - Showmanship: 6 (fantastisk stage presence) - Sound: 6+++ - nei?? dette er en avslutningsturné?? "siste konserten i Trondheim noensinne" - "Tusen hjertelig takk! Vi var ISÁK." im gonna cry 3. Nelly Moar - Med Jonas, Mathias, og Jone i bandet! - (men vet ikke hvem trommisen er) - herlig jazzy souly vibe, uten å være slow - aner et hint av usikkerhet fra Nelly; stort popartiarpotensiale men da må hun bli litt mer scenevant - (stor kontrast til ISÁK!) - hvordan farn klarer jone å få elbassen sin til å låte som en sidechainet sub - meegagroovy - som forventet med det bandet ... men låtene er *litt* kjedelige, er de ikke? - låtmateriale: 3+? - performance: 5 - showmanship: 4? (artist 3, band 5) - er dønn vanskelig å sette fingeren på hva som mangler – det er akkurat som om hun imiterer alle bevegelsene til forbildene sine helt korrekt, men at alt går gjennom et *filter* av usikkerhet, og kommer ut litt halvveis, heller enn *full body immersion*. - moralen er: hvis du tror du beveger deg for mye på scenen, så beveger du deg sannsynligvis ikke *nok*. - sound: sure, 5 - (Sett fra sidelinjen: Hooray for the Riff Raff, Americana, the most boring shit imagineable. Er obviously ikke i målgruppen så gidder ikke kommentere utover det.) 4. The Good the Bad and the Zugly - Throwback til Turboneger-eraen av norsk rock - tidvis Kvelertak-vibes - ikke så rart! sangeren her som er nye vokalisten der! - faktisk meganostalgisk: alle ungdomsskole- og vgs-band hørtes jo dønn sånn ut (bare ikke like bra) - "norges største scandirockband – i skrivende stund" - halvtime inn i settet orket jeg ikke mer – var gøy! men veeldig uniformt. 5. Hey Gloria - gikk samtidig som GBZ men kanskje HER jeg skulle vært! - fikk bare med meg siste halvdel av siste låt - Gamliser med megainteressant sound - svensk hyperaktiv prog?? - missed out! 6. Belle and Sebastian - Kjedelig pappa-britpop på Glaswegiansk - som Talking Heads møter Blur minus både eksperimenteringen og energien 7. HYPERMASS - Torgeir! 🤘🤘 - fast n' heavy! - litt sånn bullet for my valentine minus de kleine refrengene - og tidvis imponerende dyp growl - sikkert jæævli gøy å spille - funk section! gøy - låten nå: vokalen så langt bak i mixen at det nesten er flaut – deilig, som Askjell en gang beskrev Potty Twaining 8. Madrugada - Tja ... hva kan man si? - Er jo ingen som låter som Madrugada – og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. - Gigantisk er det uansett. Alltid. - Det var en ny visuell idé: Sivert ble gitt et kamera med en rimelig sterk lykt festet på, og gikl rundt og filmet bandmedlemene sine mens han sang, med videoen projisert på lerret. Fungerte veldig bra i mørket! - "Nobody loves you like I do!" – fåkking episk - Majesty åpnet spennende og ømt men endte som en litt kjedelig jam - Amazing guitar tone tho (og soloene sitter nøyaktig rett i miksen) - kunne egentlig latt meg inspirere av hvordan de løste live-instrumenteringen av denne låten – og spesielt hvordan sologitaren spiller på lag med vokalen - sjangermessig så flørter de jo faktisk litt med americana også; siste balladen ga meg vibes fra True Blood-introen, og mye av det er jo egentlig litt Nick Cave Lite. Kanskje derfor jeg har slitt sånn med å plassere de. - 5+ Lørdag: 1. Ask Carol - Som en heavy White Stripes-duo med hot af dame som Jack White - looppedaler, gitarsoloer, og ... trombone?! gøy - jælla fet stemme også, Wolfmother-aktig. decent gitarist er hun også! - og trommisen sitter nå dønn med gitar mens han spiller trommer med én hånd. kult - låtmateriale: 4+ - performance: 5 - stage presence: 4 - stil: 5 - potensiale! må bare ha mer fete låter og tryggere stage presence 2. Black Debbath - Merker umiddelbart at jeg gjorde rett i å la meg stoppe på vei hit Ask Carol - Ville vært kleint nok om de ikke sang som Bare Egil snakker: altså med kleineste nasale Oslodialekten tenkelig. Gir alt en følelse av å være sunget med ironisk distanse – som det jo nok er. - vent litt ... er Egil i bandet?? - plusspoeng for hoppestokk - merker "krenkefri Nasjonalsang" latterliggjør mine egne overbevisninger også – tidi nok det, men bekrefter jo feelingen av at denne gjengen her har blitt litt gamle og gubbete med tiden 3. Dona Ögon - Halvgamle smågroovy svensker i identiske klær, låter som Vulfpeck møter Caravan (på svensk), bare kjedelig - dyktige instrumentalister tho, det skal de ha 4. Whammyboy - Jæævli digg sound, som Tame Impala bare energisk - decent gitarist er han også! - fyyfaen for en stemning, teltet er stappfullt og folk er 100% med - dette er en artist som er omtrent ti ganger så overbevisende live som på plate - fyfaen for en performer - lyden er 10/10 - amazing gitar tone, dødsfete og smakfulle soloer - og vokalsounden også ... hot damn! - terningkast 6. enkelt og greit. 5. Aurora 1. Churchyard 2. Blood in the Wine 3. Warrior 4. The River 5. All Is Soft Inside 6. Queendom 7. Murder Song 8. Runaway 9. Heathens - Åfyfaen for en bro 10. The Seed 11. Running with the Wolves 12. Giving in to the Love 13. (encore) Cure For Me 14. FIRESTARTER AV PRODIGY MED PYRO (idet de bukket og gikk av scenen) 6. Bonusgig (Knaus 23:59): Nelly Moar - Interessant nok uten Jone i dag! Keys, git, drums. - Addendum til reviewen fra i går: merker at jeg har dessverre ikke helt tro på prosjektet ... hun er veldig dyktig, men hun mangler karisma. Ingen x-faktor. Ingenting som gjør meg investert i henne som menneske. - er det neosoul det skal være? det gir jo kindof mening Iguess