Trondheim Calling 12 025, 30. januar – 1. februar. (Har delegatpass!) ## Neste steg - [ ] 💻 Legg de endelige versjonene av anmeldelsene inn i Obsidian #### Fullførte steg - [x] 📱 Dekke for Gaffa? - ~~📱 Les fjorårets dekning for referanse.~~ I telefonsamtale med Sigurd ble vi enige om: - 1-2 anmeldelser per dag, så minimum 3, maksimum 6. - Altså enten én fullengder eller to litt mindre per dag. - Fakturerer 200 (var det det?) per anmeldelse. - Send utkast innen 11 formiddagen etter. - Hør med venner om å være fotograf. Olav? (Kan mest sanns. ikke.) Daniel? (Har allerede festivalpass, så ville vært ubetalt.) ... Ola/Caja? ### Dag 1 - Yndling @ Byscenen - Litt sånn shoegaze? eller? - ![[IMG_0316.jpeg]] - altså—digg med støyete soundscape som dominerer alt annet, men ville jo vært greit om vi hørte *noe* av det hun synger - (og mistanken er at flaskehalsen ligger i stemmebruken fremfor mikrofonen) - (Eirik mikset—spør han om dette) - "hei alle sammen! sykt hyggelig å se så mange" etcetcetc "nå skal vi spille en låt som (etcetc)" - trommer, vox, git, og bassynth på trakcs? - ja - (og, senere, synth, mer direkte) - (Atlantalineup: Vox, git, drums, med resten på trax—men ikke like gode *skiller* som det de hadde der borte) - man kan jo spinne det positivt ig og si at de (Rush-style) har et imponerende stort lydbilde for trio å være - Men hva med *låtene* da? - annet enn en rykkmodulasjon inn i broen på andrelåten har jeg ikke følt særlig mye - kanskje dette ville vært annerledes om jeg *hørte hva hun sang* - På den annen side: det er noe jeg virkelig *liker* med den litt Julee Cruise-aktige-men-mer-moderne synthpoprocken vi blir servert - koman: - "tusen takk" - "har dåkkar d bra" - "e d første konsert i år på TC" - uh, ja - anyway, klein frontfigur, lær deg å eie scenen, *overbevis meg!* - hm ok denne låten var ganske fet (nr 4 eller 5 elns? edit: nest siste låt). Hadde alle vært på dette nivået hadde vi vært rett oppe på de høye terningkastene med én gang. (se vid) - det samme gjelder tydeligvis sistelåten. sparer de beste til slutt, are we? - damn! soundmessig *tydelig* høydepunkt. jeg vil ha mer! - Men Oddy er enig: shoegaze-klisjéen til tross, ville det vært fint om man hørte *litt* mer av hva hun sa. - tl;dr: svak start, sterk slutt - (hun selger vinyler...!) - Rabo @ Byscenen - med Hedvig på bass! *og* Gudmund på trommer 🤯 - umiddelbart inntrykk er: svært (litt shoegaze-aktig) lydbilde MED låtskrivingen til å støtte det opp! - (hvorfor driver jeg hele tiden og glemmer navnet?) - låt 2: ok, hører hvordan dette skal være et hook, men er ikke hooket - "hei og velkommen! dette er sykt gøy! har d vilt moro og håper dere har d og!" fuck ooooffff ok kanskje det er et norsmusikkbransjeproblem mer enn et Rabo-problem - låt 3: damn. ref. good shit. heftig. - er liksom en karisma her jeg har savnet forøvrig...! veldig 80s men liksom ... det beste av 80s? - med en heftig gitarsolo fordi hvorfor ikke - minner meg om ... hvem? Phil Collins? Mother? - ok damn mer av dette takk - (neste låt med sine rytmetracks nærmest bekrefter Phil-referansen ... før det gigantiske refrenget ihvertfall) - (gikk på do, gikk sikkert glipp av en låt) - Akustisk alenelåt nå, etter et (tilsynelatende) svært øyeblikk - "sorry, unnskyld, jeg tar det litt fra toppen jeg" - megasjarmerende, alle elsker det - nydelig låt - jeg får lyst til å søke opp teksten så jeg kan skjønne hva/hvem hun synger om - senere: ANGIVELIG handler denne bl. a. om at faren var i fengsel store deler av hennes oppvekst - oog rett inn i neste låt med fullt band, 4 on the 4loor og heftige hits. deilig. - uuggggh fucking elsker energien i reffet - fyffaen jatakk mer av dette - ![[IMG_0321.jpeg]] - ![[IMG_0323.jpeg]] - Neste låt fortsetter trenden. - det er liksom bare ingen tvil om at dette er TCs beste så langt - gåsehud inn fra bro til siste ref, nærmest bare for å bekrefte hva jeg nettopp skrev - jeg er solgt - får høre det er første giggen deres????? - Håkonshallen var første! (og da var hun alene) - 2AM-DM - trodde ikke dette var noe for meg men er umiddelbart fenget ass - Atlanta vibes - 5piece poprock boyband med Oslodialekt (men de synger jo på engelsk da) - ![[IMG_0325.jpeg]] - ![[IMG_0324.jpeg]] - for én gangs skyld en ikke-klein publikumsinteraksjon! - sound: The Cure?? På sitt beste/minst emo-ete? - ugh powerballade. blir fort lei. (er det kun subjektivt?) - umiddelbart etter er vi med én gang tilbake i Blur britpop-verden hvor vi hører hjemme. good shit. - elsker trommene - frontfiguren gjør jobben sin. (dette er men som et kompliment.) - føltes som at de var for tidlig ferdig! I guess det lover godt?? - Drea at Annekset - med Hedvig og Simen! - høres ut som et folkband (formatvalg?) - ![[IMG_0327.jpeg]] - veldig pent men tbh begynner raskt å kjede meg - låt 2: deeeilig overgang til klubber (av typen trommestikker) i vers2 - karismavibes er fortsatt litt mye Dakota Fanning i The Runaways og litt lite Dakota Fanning i Taken - gøy anekdote med indonesisk spilleliste - er det slemt å si st stemmen hennes er ren og pen men ingenting spesielt? - men med et amazing band såklart - (gikk deretter) - Ea Othilde - nydelig åpningslåt men jeg er trøtt og vil hjem - sånn går 'e når man er 15 min sen å komme i gang 🙃 ### Dag 2 - Oddny i Frimurerlosjen - *tjukk* dialekt! hvilken? Sogn/Fjordane? - fin åpningslåt—fine tekster, merker det hjelper meg at det er på norsk (og vestlandsk attpåtil) - ![[IMG_0339.jpeg]] - altså, veldig fint, men skal alt være ballader? - må vel bare anerkjenne at dette først og fremst er et lyrisk prosjekt - som Frode Grytten med band, dersom han også sang tekstene sine - fint munnspill da:) - man tror veldig på at frontfigur har opplevd alt han synger da - (er det nå det skal vise seg at det er bassisten som skrev tekstene?) - "og ei venninde, som ei venninde bør, snakker aldri meir om han ho danste med før" oooff - ah, endelig en litt mer upbeat greie:) de kler det. viser kanskje akkurat nok bredde til å dytte det opp over grensen til femmeren for min del. - Litt Dylanvibe, faktisk? ("Like a Rolling Stone") - men skulle veldig gjerne hatt et ark med all lyrikken så jeg kunne lese mens jeg lyttet ass - "du minner meg så fælt om ein som ikkje lenger tåler meg" - ooohh deeilig oppbygging i broen til en ellers litt kjedelig låt her (ett eller annet om å koke kaffe?) (firfisler? nyeste singelen iallefall) - avslutningslåten tar det litt opp igjen men ikke helt opp der jeg vil ha de (om så ikke annet enn tidvis) - Nina Fay på Byscenen - Nå er vi egentlig inne i en side av popverden jeg ikke er så fan av ("teen pop"?), men la meg gi det en sjangse - store synthlandskap, med trommemaskin og litt sånn autotunet vokal? - ohh ok dette er litt gøy: overgang inn i siste ref på førstelåten, med store hits fra trommemaskinen over eterisk autotunet jentekoring - de lykkes i å få det svært da, enn så robotisk det høres ut. et uttrykk - jeg ser etter, og—hvor ung *er* hun egentlig? - igjen: episk bro! og lasere! - ikke helt hundre prosent kontroll på stemmen enda, litt forced frasering, litt bom på inntonering - det er kanskje litt streit, men alle elementene er der, og med litt flere bangers på repertoiret kan dette fort bli en vinner. opp og frem! - nyyyydelig ethereal (eterisk?) lydbilde når de tar det ned ... og plutselig kommer det inn en saturert synthbass, og bildet blir uventet mørkt. danse i mørket, "lose myself in you". for en gangs skyld er broen det svakeste elementet her, da det blir for masete i et lydbilde jeg bare har lyst til å fortape meg i. - (men det får bli med en sterk firer for denne gang) - deilig ref nå. sniker seg oppover mot en femmer her. - hun gjør en ok jobb som popstjerne med moves og karisma, men det der er noe som kommer til å bli merkbart tryggere med tiden - (nest siste låt): ooohhh oppbygging element for element, fikk faktisk gåsehud nå—men det leder ikke noe sted ... enda. klarer de å fange et høydepunkt? svar: kinda! digge bladerunnersynther, lazer og klubb, og en herlig harmonisk stigning inn i slutten - siste låt: inntoneringen er bedre nå! ingen autotune nødvendig; synger bra. oppleves selvsikkert på en måte det ikke var i ste. var det dårlig lytt eller nerver? - shoutout til lyspersonen! on point med timede elementer, får showet til å oppleves gjennomdesignet - Yellowroots at Byscenen - Førsteinntrykk: digger looken (fillete strikketøy), liker sounden (pønkete poprock), hater vokalen. - låter litt bedre i reffet men det verset var jo ... eh, et interessant stilvalg. sytete og masete gutteknirkestemme? - begynner raskt å kjede meg ass. kanskje jeg bare har vokst fra sjangeren ... eller kanskje folk bare har glemt at det har *popteften* som gjorde band som Green Day og Blur gigantiske. fet sound er vel og bra, men ikke *nok*. - skjønner de prøver å skape et høydepunkt her, men faen for et rot av et lydbilde det ender opp med å være - "neste låt handler om, øh, Finland" ok jeg lo - liker refrenget—hinter til det nivået av låtskriving de må opp på for at dette skal være en act som blir spennende å følge med på. (se: brenn.) - powerballade (eller så nært man kommer i pønkete landskap som dette) bekrefter at vokalen (ved siden av de "helt ok" låtene) er det svakeste leddet her. - fett høydepunkt i broen leder inn i et svaktsoundende sisteref. (how??) - ![[IMG_0343.jpeg]] - huh, overraskende vakkert øyeblikk når bassisten (kvinnelig) tar mikrofonen for å synge en låt alene over fingerspillgitar. - (bare synd det ikke går an å se henne dersom man ikke står fremst, siden hun valgte å sette seg ned på scenekanten.) - å faen hun kan trøkke til også. hvorfor er ikke hun vokalist? - leder inn i et heftig høydepunkt. første genuint overbevisende øyeblikket på konserten! - oi siste låten kjenner jeg jo. Peanut! denne er fet. og her har vi popteften jeg har savnet på resten av konserten. - "Ingen vet at Peanut er død, nei ingen vet at Peanut er død" flere sånne låter takk??? - merker det i publikum også: plutselig er de *med*, folk klapper med, og et hav av tidligere trøtte hoder beveger seg plutselig i takt - Sanyu at Lokal - nyyydelig komposisjon i første låt, men hva skjer med lyden??? digitale elementer fullstendig overdøver alt som skjer på scenen. ser lydmannen stå og jobbe - sykt vibey musikk, men to første låtene er ødelagt av heeelt ubalansert mix. hva *skjer* liksom!  - ikke i *nærheten* engang! digitale hits og trompet overdøver både trommer og vokal til det gjør vondt i ørene - balansen nærmer seg, men faen det låter *spisst* ass, hva er poenget  - skulle hatt Eirik her - men lyden til tross, hører jeg at hun har en fantastisk stemme - dødsfett rytmisk øyeblikk—dersom det hadde gått an å høre hva som foregikk - de spiller igjen i morgen på tyven. la oss prøve igjen da, for dette virket verdt å få med seg. - edit: gikk glipp av fordi jeg blandet med Amanda Kamara:( - The Clumps (Klumpene?) at Lokal Klubb - Førsteinntrykk: fet energi, bra sound. Vil låtene leve opp? - låt 2 bringer meg rett tilbake til tiiidlig Green Day. - Lokal Klubb er stappfull, vanskelig å se noe som helst over en liten innsjø nikkende hoder - fet dobbelsolo i broen - publikum hoier. stemningen er oppe. - egt helt konge stemning hele veien gjennom. er ikke så mye som *fester* seg av låter (og jeg skulle ønske det var flere av de) men jeg liker alt jeg hører - men altså ... skarpen låter *bøtte*. Det hadde ikke *gjort* noe om den låt som en skarptromme. - "Har dåke hørt skarpen til Simen?" "Ka e d som skjer med skarpen til Simen egentlig?" spør bandet hverandre. "E da noke å gjøra me?" "Me får bare fortsetta". Så det er ikke bare meg! - ![[IMG_0348.jpeg]] - selvfølgelig, nå hører jeg hvem de minner meg sånn om: Nirvana! den samme sånn høyenergiske-men-likevel-depressiv-adjacent-vokalen som Kurt Cobain pionerte en gang i tiden. - er en enkel femmer: alle elementene er her; jeg bare savner ett eller sånt "Yes!!"-øyeblikk. Kanskje de må skrive en hit; eller kanskje den er der allerede og jeg bare må høre låtene flere ganger. Men de skulle hatt seg en "Smells Like Teen Spirit". - "Alle sammen: vi må ta en stor applaus for Odd Martin som holdt skarpen i gang under showet. Applaus for Oddy!!" ... what? - svar: snare-greien var ødelagt, som forklarer at det låt så jævli bøtte, så Oddy gikk opp på scenen og *holdt* den oppe gjennom hele siste låten. Som forklarer hvorfor denne plutselig låt bedre! - (Joar: ja, men det skal de faen meg *sjekke* før gig.) - Pachinko at Lokal Scene - ja nå var lyden god plutselig - bra energi - Pom Poko-sammenligningen er ikke helt dum, men det skal litt til å måle seg med deres eksperimentering - helt ok. - å nei—metapublikumsinteraksjon! "her skal vi liksom si 'øøh her trenger vi hjelpen deres'" og dermed gjør de det kleint når det ikke hadde trengt å være kleint i det hele tatt. - fet energi da; mer pom poko enn noensinne, men nesten så nært låter som Birthday at det blir kleint. - ![[IMG_0354.jpeg]] - men ingen klapper med på de tre klappene i refrenget, fordi hun ikke klarte å kommunisere at det var det hun ville ha oss til å gjøre - (gikk.) - Jon Ranes - visefolkgreie (på norsk) - not my thang - bra for hva det er da - ... men feiler telefontesten ganske hardt - ![[IMG_0357.jpeg]] ### Dag 3 - Most Likely Marlin i Frimurerlosjen - Stor digg indiesound - "Eg e Most Likely Marlin—forhåpentligvis din nye favoritt-rockefe" forteller hun over grooven fra første låten - låt to: litt roomy lyd i versene? de fyller rommet når de trykker på, men ellers er rommet kanskje litt stort og halvtomt for rolig indiestrumming - Ma(r)lin selv er full i sjarm da, innrømmede nerver til tross - Låt 3: Sports Car. Fy faen for en konge låt. (Husker jeg hørte den og trodde det måtte være en svær ny amerikansk artist jeg ikke hadde hørt om.) - ... men skulle ønske det var *litt* bedre lyd: litt klarere vokal, litt mindre grums i rytmeseksjonen. Hadde sikkert hørtes helt konge ut på Lokal. - men så trykker de til, og de fyller rommet, og taket løfter seg - Bo Milli-bassisten peker ut sin bestevenn, Emilie, som står fremst og hører på, idet hun introduserer en låt skrevet til henne. - ganske Phoebe/Boygenius - "Denne handler om å ville ha en bondegård, og at man er veldig glad i kuer (sic) og hunder." Sololåt med gitar. Faktisk en av de fineste komposisjonene så langt (ellers litt lite som har festet seg syns jeg). - "Å nei, vi har kommet til siste låt! Denne handler også om søte hunder." - digg sound nå. kanskje lydfolka endelig løste rommet? - (lyset er fortsatt nada da) - ![[IMG_0370.jpeg]] - EDEL at Byscenen - storslagent folkrockaktig duettmusikk - fikk bare med meg siste halve låten, men det var et ganske fett høydepunkt ("I'm a mirage, a mirage, (...)") - Amanda Kamara - vibey world soul - 7-piece! - faen for en bra stemme hun har - vakkker koring - (vokallyden er alt for sharp da) - Fieh-trommisen?? og miniSvabø på kontrabass! - dødsdigg gitarsound - allerede et høydepunkt på låt 1 med gitarsolo og heftige fills - låt 2: det er en *teft* i disse låtene jeg ofte ellers har savnet. viber med én gang i groovene, i fraseringene, linjene, etcetc - det er ikke neo-Soul ... bare *soul*. Og sjel har det. - huh, hun er trønder? - låt 3: åfyffaen for en sexy groove - megacatchy reff også ("I'm never gonna stop!") - "Foreign girl they say that you're too loud" ooff - konge oppbygging i prechorus også. en vinner denne her. - klikkings i bro, før en nesten andpusten breakdown, og det er tydelig hun har levd ordene hun synger når hun synger "they talk about how you (...)" - neste: vakker og optimistisk "better days will come" blir plutselig og uventet mørk i broen med en dronende, foruroligende synth og et lysshow som plutselig skifter fra varmt til kaldt og giftig. Er det et testamente til de pessimistiske tidene vi lever i? - "you're a shadow of the man you used to be" (tror jeg hun sang): sterk åpning på et rolig nummer, kun stemme og (nydelig) elpiano, før andre- og tredjestemmer kommer inn med strykekontrabass. Teften er her enda: alt dette er låter jeg gleder meg til å høre igjen! - og så kommer trommene og gitaren og synthbassen inn, og også denne låten viser seg å være mer enn man skulle tro ved første inntrykk. Det er episk! (*Nesten* gåsehud ... hadde lyden bare vært *litt* bedre!) - og mens bandet groover over sistelåten takker hun hjertevarmt for seg ("og tusen takk til det *sinnsyke* bandet mitt!" uh ja) - kabelskurring og feedingproblemer tho plutselig? hvor kom *det* fra - det er seriøst lyden som holder dette prosjektet tilbake slik det er nå—jeg beveger meg hvileløst rundt i salen i et fortapt håp om at det skal jeg skal finne ett eller annet spot hvor bandet låter slik jeg hører de *burde* låte—men til ingen nytte. - håper EP-en låter bedre 🤷 - ![[IMG_0374.jpeg]] - Selmer at Byscenen - Indiepop med 7-piece band - Ikke helt min greie, men la med en gang merke til at *dette* låt bra ja - Ga mening når jeg snudde meg og så at det var Eirik som sto ved spakene 🤝🫶 - men, eh, den låtskrivingen her blir for trøtt for min smak. time to go - ![[IMG_0376.jpeg]]