*(Postet på [[Tanker jeg hadde når jeg våknet i morges]], 12022-07-03)* Jeg drømte i morges at jeg gikk gatelangs midt på natten og diskuterte Cardiacs med Jon Ivar, kjent som vokalist i Major Parkinson. Diskusjonen var ivrig: han ønsket å vite hvilke album som var mine favoritter, og jeg svarte som sant er at dog _A Little Man and a House and the Whole World Window_ (1988): [https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/album/a-little-man-and-a-house-and-the-whole-world-window](https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/album/a-little-man-and-a-house-and-the-whole-world-window) er en fantastisk helhetlig komposisjon av en lytteropplevelse, og _Sing to God_ (1996): [https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/album/sing-to-god-vol-i-ii](https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/album/sing-to-god-vol-i-ii) med den galaktiske _Dirty Boy_—et gigantisk, episk verk, tilsynelatende om onani—er deres utvilsomme magnum opus, er det _On Land and in the Sea_ (1989): [https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/album/on-land-and-in-the-sea](https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/album/on-land-and-in-the-sea) som forblir min favoritt: hvert spor like mesterlig kaotisk som det forrige, og bare så fordømt _fengende_, straks du lærer deg å la deg drive med av kaoset som lytter; en kaleidoskopisk oppbygging fra den tidlig favoritten _The Leader of the Starry Skies_ til platens høydepunkt _Buds and Spawn_, før den endelig lander opplevelsen med den roligere men ikke mindre i følelser og omfang _The Everso Closely Guarded Line._ "Men", fortsatte jeg, idet vi passerte en midnattsåpen vinylsjappe (jeg skimtet en Cardiacs-logo iblant de mange bandklistremerkene på vinduet, og pekte den ut for Jon; han nikket anerkjennende), "den _egentlige_ favoritten er så klart _Maresnest_, den beste konsertfilmen noensinne laget." Og hva kan vel slå _Big Ship_, en singel fra den overnevnte æraen som aldri kom med på albumet, og med rette en publikumsfavoritt, med en akkordrekke så gigantisk som bare Tim Smith kunne skrevet, fremført på høyden av deres karriere foran en fullsatt sal rabiate fans: [https://youtu.be/lmitqsDp1uw?t=3181](https://youtu.be/lmitqsDp1uw?t=3181) Geniet Tim Smith gikk bort for to år siden denne måneden, etter 14 år med kamp mot ettervirkningene av et hjerteinfarkt (_Cardiac Arrest — Cardiacs — get it? Ha ha_). Jeg hadde håpet å få treffe han minst én gang før jeg døde—hadde til og med muligheten!—men bestemte meg siste liten for ikke å dra. Jeg angrer nå. Men mine venner i Major Parkinson var der, og fikk til og med spille for ham. Angivelig var han en stor fan. ![[Pasted image 20250628181717.png]] Noen uker etter at han gikk bort, slapp Cardiacs til vår alles overraskelse det som skulle vært sistelåten på deres neste men aldri fullførte album. Ryktene ville ha det til at låtene var for det meste ferdigskrevet og –produsert, men manglet vokal. Likevel, her er _Vermin Mangle_, en sår og filosofisk låt, som om den er Tim Smith's motsvar til Louis Armstrongs _What a Wonderful World._ Og med den tidsriktige påminnelsen den var om hva vi hadde mistet, ble det vanskelig å lytte uten å felle en tåre. Gi den et lytt: [https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/track/vermin-mangle](https://alphabet-business-concern.bandcamp.com/track/vermin-mangle) Rest in peace, our Leader of the Starry Skies. PS: Hvis du vil vite mer om Cardiacs, og hvordan de inspirerte band og artister som Blur, Radiohead, og Steven Wilson, men aldri oppnådde mer enn en liten—men ekstremt tettknyttet og lidenskapelig—fanbase selv, og hvordan det hele brått endte i 2008 når ting endelig så ut til å gå deres vei, anbefaler jeg denne artikkelen: [https://inews.co.uk/news/long-reads/tim-smith-cardiacs-singer-brain-injury-115748](https://inews.co.uk/news/long-reads/tim-smith-cardiacs-singer-brain-injury-115748) EDIT (4. juli): Fullstendig uten min viten ble denne posten faktisk skrevet på det som ville vært Tims 61-årsdag! Eller visste jeg det egentlig, dypt i underbevisstheten? Var det der drømmen kom fra? Hvem vet!