Se for deg at du satt deg foran dataen en dag For å skrive Men innså raskt Etter litt feiling Fulgt av prøving og feiling igjen At Angre-knappen hadde sluttet å virke Backspace også Og Ctrl-Z gjorde Ctrl-nada En annen maskin: det samme Selv viskelærene var smuldret Og blankoen var gått tørr Du ville da måtte tatt et valg Mellom å slutte å skrive Vente, i et håp på å en dag få tilbake Evnen til å angre Eller å skrive likevel Med mot Vel vitende om at feil—de oppstår Men, uten å kunne gjøre noe med de, Skrive videre Med fokus—så godt som man klarte Uten hast Så feilene kunne bli små Fortrinnsvis få Og (kanskje viktigst av alt) Flettet inn i en fortelling Som ikke ville vært den samme foruten. (Skrevet til sengs, [[12023-07-17|natt til 18. juli 2023]].)